Remove ads
første kvinnelige mottager av Nobels fredspris From Wikipedia, the free encyclopedia
Bertha Sophie Felicitas baronesse von Suttner (født 9. juni 1843 i Praha, død 21. juni 1914 i Wien), født grevinne Kinsky von Wchinitz und Tettau, var en østerriksk radikal pasifist og første kvinnelige mottager av Nobels fredspris i 1905.
Bertha von Suttner | |||
---|---|---|---|
Født | Berta Gräfin Kinsky von Wchinitz und Tettau 9. juni 1843[1][2][3][4] Praha (Keiserdømmet Østerrike)[5][4][6][7] | ||
Død | 21. juni 1914[1][8][2][3] (71 år) Wien[6][7][9][10] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, romanforfatter, oversetter, journalist, pasifist, science fiction-forfatter, redaktør | ||
Ektefelle | Arthur Gundaccar von Suttner (1876–ukjent)[11] | ||
Far | Franz Joseph Kinsky | ||
Mor | Sophie Wilhelmine Koerner | ||
Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike Cisleithania | ||
Gravlagt | Gotha hovedgravlund[3] | ||
Medlem av | Verein der Schriftstellerinnen und Künstlerinnen Wien[12] | ||
Utmerkelser | Nobels fredspris (1905)[13][14] | ||
Signatur | |||
Nobels fredspris 1905 |
Bertha von Suttner tilhørte den bøhmiske adel, men en ubemidlet gren av familien. I noen år måtte hun forsørge seg selv, blant annet ved å jobbe som guvernante og sekretær. I 1875 var hun sekretær en uke hos Alfred Nobel, og de to innledet et livslangt vennskap. Året etter giftet hun seg med Arthur von Suttner. Ettersom ekteskapet ble bannlyst av svigerforeldrene, rømte paret til Georgia. Her opplevde de den russisk-tyrkiske krigen på nært hold, og et livslangt anti-krigsengasjement startet.
I 1889 ga von Suttner ut den pasifistiske romanen Ned med våpnene (norsk utgave 1891), som vekket stor oppmerksomhet og gjorde Bertha von Suttner til en av fredsbevegelsens fremste talspersoner. Boka ble populær, og Alfred Nobel skrev at den burde oversettes til alle verdens språk. I 1891 grunnla hun den østerrikske fredsforening, som hun selv ble leder av, og i 1892 inspirerte hun til grunnleggelsen av den tyske fredsforening (Die Deutsche Friedensgesellschaft). Von Suttner hadde et nært samarbeid med fredsprisvinneren fra 1911, østerrikeren Alfred Hermann Fried. Sammen etablerte de i 1892 tidsskriftet Die Waffen nieder! som bragte artikler om nedrustning og voldgift, fredsbevegelsens fanesaker. Gjennom hele livet brevvekslet hun med en rekke personer, blant annet Alfred Nobel. Brevvekslingen med Nobel viser hvordan hun stimulerte hans engasjement for fredssaken og oppfordret han til å skrive inn en fredspris i sitt testamente.
Hun er avbildet på den østerrikske to-euromynten.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.