Bertha av Holland

Bertha av Holland (født ca. 1055, død 15. oktober 1094) var dronning av frankerne fra 1072 og fram til 1092 som den første hustruen til kong Filip I. Hennes ekteskap med kongen i 1072 ble inngått som et resultat av fredsforhandlinger mellom Filip og hennes stefar, grev Robert I av Flandern. Etter ni uten at hun ble gravid, født hun tre barn, blant dem Filips etterfølger, Ludvig IV (kalt for le Gros, «den feite»). Filip ble derimot lei av sin hustru ved 1090 og forkastet henne i 1092 for å kunne gifte seg med den allerede gifte Bertrada av Montfort. Det nye ekteskapet var skandaløst da både Filip og Bertrada på hver sin kant allerede var gift med andre, i det minste fram til Bertha døde året etter.

Bertha av Holland
Født		1055 Vlaardingen
Død		15. okt. 1094 Montreuil-sur-Mer
Beskjeftigelse		Aristokrat
Ektefelle		Filip I av Frankrike[1]
Far		Floris I av Holland
Mor		Gertrud av Sachsen
Søsken		6 oppføringer Gertrude of Flanders Adele av Flandern Dirk V av Holland Robert II av Flandern Filips van Lo Adela of Holland
Barn		Constance of France, Princess of Antioch Ludvig VI av Frankrike[1]
Bertha av Holland på Commons

Liv og virke

Tidlige år

Bertha av Holland gifter seg med kong Filip I

Bertha var datter av grev Floris I av Holland og Gertrud av Sachsen.^[2] Bertha hadde seks søsken og begge foreldrene kom fra store familier. Hennes far styrte et området som vagt ble skrevet som «Friesland vest for Vlie» og hvor hun tilbrakte sin barndom.^[3] Hennes far fortsatte politikken til broren Dirk IV ved å ekspandere sine områder. I 1061 var han involvert i en krig mot den keiserlige autoritet, og på vei hjem fra Zaltbommel gikk han i en felle og ble myrdet ved landsbyen Nederhemert (den gang kalt for Hamerth) den 28. juni.^[3] Keiser Henrik IV grep da anledningen til å kvitte seg med de opprørske grevene og fordelte deres områder til sin trofaste vasall, biskop Vilhelm i erkebispedømmet Utrecht.^[4]

Hennes mor Gertrud giftet seg to år senere på nytt med Robert I av Flandern (med tilnavnet «friseren»). I 1070 ble grev Robert I involvert i en krig mot sin nevø Arnulf III over retten til Flandern.^[5] Kong Filip I av Frankrike involverte seg med soldater på Arnulfs side, men i slaget ved Cassel den 22. februar 1071 sto Robert I seirende igjen mens Arnulf ble drept.^[6] I løpet av de neste to årene inngikk kong Filip en fred med Robert I ved at han aksepterte ham som greve av Flandern. Freden ble forseglet med et ekteskap; Roberts egne døtre var for unge, men deres halvsøster Bertha var i gifteklar alder.^[3] Som et vilkår i fredsprosessen ble Bertha giftet bort til Filip og ble dronning av frankerne, antagelig i 1072.^[3]

Dronning

Dronning Bertha og kong Filip med deres barn.

I sin tid var Bertha den kvinne av lavest rang som ble gift med en fransk konge; ingen egnet prinsesse kunne bli funnet ettersom alle gifteklare var for nært beslektet med Filip til at kirken kunne akseptere et ekteskap. Bertha hadde ingen kongelige blant sine sporbare forfedre og manglet også selv den minste slektstilknytning til karolingerne som tidligere dronninger kunne hevde. Som et resultat av dette kunne ikke samtidens kronikører presentere hennes slekt som mer opphøyd enn som en greves. Men mangelen på kongelige kandidater gjorde Bertha til et egnet valg.^[7] Dronningtittelen som hun fikk ved ekteskapet var prestisjetung, men hadde ingen egentlig betydning da hun var begrenset til ektemannens lille kongelige territorium, krongods, som i realiteten ikke dekket mer enn områdene rundt Paris og Orléans.^[3][8]

Vita Arnulfi

Lite er kjent om Berthas tid som dronning. Hun signerte på kun tre chartere med donasjoner. Imidlertid spilte hun en framtredende litterær rolle i en hagiografi kalt Vita Arnulfi. Manuskriptet forteller hvordan hun benyttet sin regale makt (vi regia) til å forvise abbed Gerard av Saint-Médard og gjeninnsette dets tidligere abbed Pontius, som hadde blitt fjernet grunnet vanstyre av klosteret. Sankt Arnulf av Soissons advarte henne at om hun gjorde dette ville hun vekke Guds vrede og det ville føre til at hun ville bli fordrevet fra riket og dø i elendighet. Den rasende dronningen nektet å høre på ham. Selv om alle de bevarte versjonene av Vita Arnulfi refererer til dronningen som «Bertrada», er det åpenbart Bertha av Holland det henvises til grunnet konteksten av de handlinger som skjedde i den tiden hun var dronning og mer enn et tiår før hun ble erstattet av Bertrada av Montfort. Hagiografien er imidlertid skrevet etter at Bertha døde og under Bertradas tid som dronning, noe som kan forklare navneforvekslingen.^[3]

Barnløshet

I seks år var Filip og Bertha plaget av barnløshet. En dronnings fremste oppgave var å frambringe en mannlig arving,^[9] og la en åpenbar tung belastning på Bertha,^[6] men at kongen ikke klarte å gjøre sin oppgave var i og for seg ikke uvanlig for de første mannlige medlemmene av dynastiet Capet.^[5] Situasjonen endret seg brått da dronningen ble gravid og fødte tre barn i rask rekkefølge: en datter døpt Konstanse i 1078, og to sønner, en lenge ventet arving ved navn Ludvig i 1081 og Henrik født 1083, men som døde som barn.^[5][6] Fødselen av en lenge ventet arving hadde åpenbart en slik stor innvirkning at en fortelling om et mirakel utviklet seg rundt den.^[10] Etter sigende skal det kongelige parets fruktbarhet ha blitt gjenopprettet utelukkende takket være bønnene til en eremitt, Arnulf av Soissons. Han fortalte dronningen hun bar på en sønn og at det var passende å gi ham det karolingiske navnet Ludvig.^[6]

Avvist

Kong Filip gifter seg med grevinne Bertrada mens dronning Bertha fengsles i en festning. Detalj fra illuminert manuskript fra midten av 1300-tallet.

Etter at de tre barna ble født begynte ekteskapet å surne. Kongen ble trett av sin hustru, men årsakene er uklare. Samtidens kronikører har gitt ulike forklaringer. I henhold til William av Malmesbury klagde Filip på at Bertha var «altfor feit», quad illa praepinguis corpulentiae esset, a lecto removit,^[11] skjønt han hadde selv blitt altfor overvektige til å kunne ri en hest.^[6] I 1092 annonserte Filip sin beslutning om å skille seg fra «den edle og dydige datteren til Floris, greve av Holland, og stedatter til Robert friseren» og isteden gifte seg med den allerede gifte Bertrada av Montfort, hustruen til grev Fulko IV av Anjou. Den avviste dronning Bertha trakk seg tilbake til festningen ved Montreuil-sur-Mer, som var en del av hennes medgift.^[5] Ved denne forvisningen klarte franskekongen å gjøre Berthas stefar, grev Robert av Flandern, rasende. Da Bertha døde ikke lenge etter, den 15. oktober 1094, gikk krisen over.^[12]

Det gjorde det også enklere for Filip for å gifte seg igjen, men ikke med grevinnen av Anjou da hennes ektemann Fulko fortsatt levde. Den eneste franske biskop som direkte protesterte mot at kongen krevde legitimering av å ha forlatt sin dronning for en annen og gift kvinne, var Ivo av Chartres. Han ble fengslet av Filip for sin opposisjon. I stor grad ved Ivos fravær dømte et kirkeråd i Reims i 1094 i kongens favør. Den stridbare Hugo av Die, fransk pavelig legat, bannlyste øyeblikkelig kong Filip og det ble først bekreftet av pave Urban II i 1095, basert på de ovennevnte grunnene, men opphevet senere. Da Filip ikke endret seg ble bannlysningen fornyet.^[13]

Barn

Filip og Bertha fikk tre barn sammen.

• Konstanse (1078 – 14. september 1126), gift først med Hugo I av Champagne før 1097 og deretter, etter at hun ble skilt, med Bohemond I av Antiokia i 1106.
• Ludvig VI av Frankrike (1. desember 1081 – 1. august 1137).
• Henrik (1083 – døde som barn).

Med Bertrada av Montfort fikk kong Filip ytterligere tre barn.

Referanser

1. Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
2. William av Malmesbury (1999): Gesta Regum Anglorum: The History of the English Kings: General introduction and commentary, bind 2, Oxford University Press, s. 244.
3. Bussel, Marion van (2012): «Bertha van Holland (ca. 1055–1094)», Digitaal Vrouwenlexicon van Nederland
4. Jeep, John M. (2017): Routledge Revivals: Medieval Germany (2001): An Encyclopedia, Taylor & Francis, s. 368
5. Bradbury, Jim (2007): The Capetians: The History of a Dynasty (987–1328), London & New York: Hambledon Continuum, s. 114
6. Luscombe, David; Riley-Smith, Jonathan (2004): The New Cambridge Medieval History: Volume 4, c.1024-c.1198. Cambridge University Press. ISBN 0521414113.
7. Bouchard, Caroline (2001): Those of My Blood: Creating Noble Families in Medieval Francia. University of Pennsylvania Press. ISBN 0812235908.
8. Hallam, Elizabeth M. (1980): Capetian France: 987-1328. London: Longman, ISBN 0-582-48910-5
9. Hornaday, Aline G. (2016): «A Capetian Queen...» i: Nolan, Kathleen, red.: Capetian Women, Springer, s. 80. Sitat: «...she needed to accomplish a Capetian queen's vital task of providing male heirs.»
10. Bouchard, Constance Brittain (2004): «The Kingdom of the Frank to 1108» i: Luscombe, David; Riley-Smith, Jonathan, red.: The New Cambridge Medieval History, bind 4, del II, Cambridge University Press, s. 124. Sitat: «Probably in 1072, Philip married Bertha, daughter of the late count of Holland, Florent I, and stepdaughter of Robert of Frisia, count of Flanders. [...] For some years Philip and Bertha were troubled by their failure to have a son. The birth of the future Louis VI in 1081 was striking enough for a miracle story to grow up around the event [...].»
11. Arndt, Mario (2015): Die wohlstrukturierte Geschichte: Eine Analyse der Geschichte Alteuropas, BoD, s. 83
12. Nieuwenhuijsen, Kees (2016): Strijd om West-Frisia. De ontstaansgeschiedenis van het graafschap Holland: 900-1100. Omniboek, Utrecht, ISBN 9789401907569, s. 221
13. Blumenthal, Uta-Renate (1991): The Investiture Controversy: Church and Monarchy from the Ninth to the Twelfth Century, University of Pennsylvania Press, s. 163

Forgjenger  Anna av Kiev	Dronning av Frankrike 1072–1092	Etterfølger Bertrada av Montfort