Remove ads
Berninabanen (tysk: Berninabahn eller Berninalinie, italiensk: Ferrovia del Bernina, retoromansk: Viafier dal Bernina) er en jernbanestrekning mellom St. Moritz i den sveitsiske kantonen Graubünden og den italienske byen Tirano i provinsen Sondrio. Berninabanen var inntil andre verdenskrig et selvstendig jernbaneselskap (BB), men har siden tilhørt Rhätische Bahn.
| Rhätische Bahn i Albula og Berninas landskap | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
| Innskrevet | Ved UNESCOs 32. sesjon i 2008 som det 1276. verdensarvsted | ||
| Referanse | UNESCO nr. 1276 | ||
| Berninabanen | |||
|---|---|---|---|
 Bernina Express på Brusio sirkelviadukt. | |||
| Info | |||
| Land |  Sveits Italia | ||
| System | Adhesjonsbane | ||
| Status | I drift | ||
| Utgangsstasjon | St. Moritz | ||
| Endestasjon | Tirano | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1. juli 1908–5. juli 1910 | ||
| Eier | RhB | ||
| Operatør(er) | RhB | ||
| Type trafikk | Passasjer- og godstrafikk | ||
| Teknisk | |||
| Kjørestrøm | 1908–1935: 750 V DC 1935–: 1000 V DC | ||
| Sporvidde | 1 000 mm (meterspor) | ||
| Lengde | 60,69 km | ||
| Største stigning | 7 % | ||
| Broer | 52 | ||
| Tunneler | 13 | ||
Den 61 km lange banen passerer 13 tunneler og 52 viadukter og broer. Banen regnes som den bratteste adhesjonsbanen i Sveits med 7 % stigning.[1]
Berninabanen ble i 2008 sammen med Albulabanen, som også har St. Moritz som endestasjon, oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv som verdensarvstedet Rhätische Bahn i Albula og Berninas landskap.
Banestrekningen.
Mellom Lagalb og Ospizio Bernina
Ved Lago Bianco.
Ankomst Tirano.
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads