Remove ads
Berit Ås (født Skarpaas; 1928–2024)[6][7] var en norsk sosialpsykolog og politiker for Sosialistisk Venstreparti (SV), som i senere år markerte seg som konspirasjonsteoretiker.[6]
| Berit Ås | |||
|---|---|---|---|
 Ås i 2004 | |||
| Født | Berit Skarpaas 10. apr. 1928[1][2]  Fredrikstad | ||
| Død | 14. sep. 2024[3][4] (96 år) Asker | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, universitetslærer, psykolog, konspirasjonsteoretiker | ||
| Akademisk grad | Cand.psychol.[5] | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo[5] University of Michigan[5] | ||
| Parti | Arbeiderpartiet (ukjent–1972) Demokratiske Sosialister (1973–1975) Sosialistisk Venstreparti (1975–2024) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden Rachel Carson-prisen (1997) Æresdoktor ved Uppsala universitet Æresdoktor ved Københavns Universitet | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1973–1977 | |||
| Valgkrets | Oslo | ||
| Leder for Sosialistisk Venstreparti | |||
| 1975–1976 | |||
| Forgjenger | Første leder | ||
| Etterfølger | Berge Furre | ||
Hun var SVs første leder (1975–1976) og stortingsrepresentant 1973–1977. Hun var universitetslektor (1969–1980), førsteamanuensis (1980–1991) og professor (1991–1994) i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo. Hennes faglige innsats omfatter blant annet studier av kvinnekultur, økonomi og videreutvikling av de fem hersketeknikker, en popularisering av begrepet hersketeknikk skapt av Ingjald Nissen.[8] Om hun var første kvinnelige partileder er omdiskutert; Eva Kolstad var første partileder i et etablert parti.[6]
Ås holdt flere foredrag der hun hevdet at USA selv sto bak angrepene på tvillingtårnene i New York 11. september 2001, der over 3000 mennesker mistet livet.[9]
Remove ads
Hun var utdannet cand.psychol., og arbeidet som lærer 1953–54, senere som arbeidspsykolog ved Oslo arbeidskontor 1954–57, og deretter med ulike forskningsoppdrag 1957–69.
I 1963–66 la hun det faglige grunnlaget for oppbygging av samfunnsvitenskapelig forbruksforskning. Først med en oppdragsrapport til forskningsrådene i 1965. Den kom året etter i bokform med tittelen Forbrukeren i det moderne samfunn.[10] Selv innholdsfortegnelsen viser at boken ikke bare er en lærebok på området, men også en marsjordre til fremtidig forbruksforskning. I sin kronikk i Dagbladet i januar 1971 forklarte Berit Ås hvordan forskningsrådenes initiativ brått ble stanset i desember 1965; for "alle håp falt imidlertid i grus".[11] Men først og fremst tegnet denne kronikken opp forskningsoppgavene fremover. Barne- og Familiedepartementets gjennomføring av marsordenen under statsråd Inger Louise Valles ledelse fra mars 1971, er gjennomgått i en artikkel i Kvinnebevegelsens Arkiv, skrevet av Ole-Erik Yrvin.[12]
Forbruksforskningen hun anbefalte i 1965 kom først i gang seks år senere, med to stortingsvedtak i 1971: Først i april ved opprettelsen av Fondet for markeds- og distribusjonsforskning under Handels- og skipsfartsdepartementet, beskrevet i Terje Emblems doktorgradsarbeid.[13] Samme høst, under statsråd Inger Louise Valle, kom det en egen bevilgning til norsk familie- og forbruksforskning på budsjettet til Departementet for familie- og forbrukersaker, jfr tekst og beløp i posisjonene for budsjettårene 1972 og 1973.[14][15] Fra 1990 ble forbruksforskningen samlet i Statens institutt for forbruksforskning(SIFo).[16] Hele prosessen er bredere beskrevet i Jannike Wehn Hegnes' fagrapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFo) [17].
Ås arbeidet for å utvikle, og like viktig anvende, trafikkpsykologisk forskning også som aksjonsforskning. Det kom til nytte da Trygg Trafikk startet Barnas Trafikklubb i 1966. Opplæring av barn skulle redusere ulykker - både blant gutter og jenter. Blant skeptikerne var Berit Ås. Hun valgte Asker som var en av de tre kommunene i landet med flest trafikkskadde og -drepte. Fra 1967, som ny formannskapsmedlem, samarbeidet hun med studentene sine, drosjesjåførene og Husmorlaget og kartla kommunens "black spots". De ble samlet i rapporten "TrAfikkSikKERhet". På tre av de utpekte stedene skjedd det to dødsulykker og en alvorlig personskade. "Slik ble det etterhvert flertall i Asker kommunestyre for gang- og sykkelveier." fortalte hun til Ebba Haslund i boken "Ild fra Asker".[18] "Man sto foran et kjempearbeide i byplanleggingen for å sikre gangveier, gangbroer og underganger for fotgjengerne": "Blant kvinnene vokste opprøret opp mot at stadig flere gamle og barn ble lemlestet i trafikken. Og protesten fra det dengang mektige Husmorforbundet førte til at trafikksikkerhet ble anerkjent som en menneskerett."
I sin rapportbok om "Vendepunktet. Trafikksikkerhet i Norge 1945-2000" omtaler trafikkforsker Bård Toldnes Berit Ås som den første – eller en av de første – trafikksikkerhetsforskeren i Norge. Boken tilegnes henne for hennes tidlige og viktige trafikkforskning. [19]
I 1969 ble Ås ansatt som universitetslektor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo, og hun var ansatt der til hun gikk av med pensjon i 1994. Hun ble førsteamanuensis i 1980 og professor i 1991.
Ås var grunnlegger og styreleder i Stiftelsen Kvinneuniversitetet fra 1983 og tok i 2011 initiativ til etableringen av Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden, hvor hun er nestleder i styret. Hun var i flere år leder av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund.
Remove ads
Hun ble aktiv i lokalpolitikken i hjemkommunen Asker, hvor hun var medlem av formannskapet 1965–1975 og ble valgt til varaordfører for Arbeiderpartiet i «kuppåret» 1971. Hun var vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet 1969–1973. I lokalpolitikken brukte hun bl.a. egen forskning som grunnlag for bedret trafikksikkerhet. Hun engasjerte seg allerede på 60-tallet mot røyking og ble medlem av Statens tobakksskaderåd i 1971.[20]
Hun var initiativtakeren til den norske avdelingen av Women’s International Strike for Peace i 1961 og leder av Kvinneaksjonen mot norsk medlemskap i EEC i 1972. Hun har senere vært fylkesstyremedlem i Nei til EU i Akershus. Hun er æresmedlem i Nei til EU.[21]
Som motstander av norsk medlemskap i EF forlot hun Arbeiderpartiet i etterkant av folkeavstemningen i 1972 og ble i 1973 første leder i Demokratiske Sosialister – AIK, en liten utbrytergruppe fra Arbeiderpartiet. Hun ble dermed Norges første kvinnelige partileder.
Da Sosialistisk Venstreparti ble dannet i 1975, ble hun partiets første leder, en posisjon hun hadde til 1976. Hun var deretter nestleder 1976–79. Berit Ås var stortingsrepresentant for Sosialistisk Valgforbund fra 1973 til 1977 og deretter vararepresentant 1977–1981.
Remove ads
Under kvinnekonferansen i New York i 1974 ble Bitten Modal og Berit Ås invitert til å bo i leiligheten til Yoko Ono og John Lennon. Rockemusikeren, som hadde skrevet «Woman Is the Nigger of the World», var en av to mannlige deltakere på konferansen. De bodde i flere dager i leiligheten som kunstnerparet eide ved Central Park. Ved avreisen mottok Berit Ås et dedikert eksemplar av Yoko Onos diktsamling Grapefruit.[22]
Utdypende artikkel: De fem hersketeknikker
Studier av ulike former for kommunikative strategier ledet i 1979 Berit Ås til hennes popularisering av Ingjald Nissens opprinnelig ni herskerteknikker som hun reduserte til fem og knyttet til kjønn og makt.[23]
Ås hevdet at kondensstriper fra fly kan være tilsatt barium, såkalte chemtrails.[24]
Hun stilte også spørsmål ved den offisielle forklaringen bak terrorangrepene mot New York 11. september 2001[25], og holdt flere foredrag der hun hevdet at USA selv sto bak angrepene, og også trakk i tvil om det overhodet hadde vært noen fly som styrtet den dagen.[26]
«USA trengte terroranslaget mot tvillingtårnene som påskudd til å gå inn i Afghanistan og Irak, for deretter å få kontroll over oljeressurser, og for å innføre strenge personovervåkingslover på hjemmebane», sa hun under et foredrag i Horten i 2009.[26]
Berit Ås benyttet muligheten som tidligere stortingsrepresentant til å foreslå «Sannhetsbevegelsen for 11. september» («9/11 truth movement») til Nobels fredspris. Bevegelsen frontet flere konspirasjonsteorier om angrepet.[27]
Remove ads
Hun var æresdoktor ved Københavns Universitet, University of Halifax i Canada og ved Uppsala universitet. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1997[28] og mottok en internasjonal akademikerpris ved Amsterdam Universitet i 1988. I 2014 fikk hun Bestemødreprisen av Bestemødre for fred.[29]
- 1966: Forbrukeren i det moderne samfunn, Universitetsforlaget
- 1981: Kvinner i alle land : håndbok i frigjøring, Aschehoug
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads