Bjørgvin bispedømme

Bjørgvin bispedømme er et bispedømme i Den norske kirke som omfatter menighetene i Vestland, med Bergen domkirke som bispesete. Dette bispedømmet regnes som et av de fem historiske bispesetene i Norge og ble opprettet rundt 1070 som Dioecesis Bergensis. Bjørgvin er delt i 11 prosti, 58 kirkelig fellesråd og 179 sogn, og er fra 2023 ledet av biskop Ragnhild Jepsen. Det omfatter i dag Vestland fylke, etter at Sunnmøre ble en del av det nye Møre bispedømme i 1983. Bispedømmet omfatter også Sjømannskirkens 32 menigheter i utlandet.

Kart over prostiene i Bjørgvin bispedømme.

Bergen domkirke

Kart over Bjørgvin bispedømme i Geographia Blaviana, utgitt i Amsterdam, 1659.

Prostier i Bjørgvin bispedømme

• Bergen domprosti
• Bergensdalen prosti
• Fana prosti
• Åsane prosti
• Sunnhordland prosti
• Vesthordland prosti
• Nordhordland prosti
• Hardanger og Voss prosti
• Sogn prosti
• Sunnfjord prosti
• Nordfjord prosti

Katolsk bispedømme

Bjørgvin bispedømme (Bergen bispedømme) er et av Norges fem historiske bispedømmer. Det opprinnelige bispesetet for Gulatinget ble opprettet som Selja bispedømme i 1068 og ble etter tradisjonen flyttet til Bergen 7. september 1170 ved det såkalte (latin) translatio reliquarum Sanctae Sunnivae, dvs. overføringen av St. Sunnivas relikvier.^[1] Bispedømmet omfattet opprinnelig hele det vestenfjellske Norge, dvs. fra Rygjarbit til Romsdal. I 1125 ble bispedømmet delt, ved at Stavanger ble skilt ut som eget bispedømme. En gang i middelalderen ble Romsdal og Sunnmøre overført til Nidaros bispedømme, ettersom disse figurerer herunder i Aslak Bolts jordebok fra 1432-33 og Trondhjems Reformats 1589.

Senere historie

På begynnelsen av 1600-tallet ble Sunnmøre tilbakeført fra Nidaros bispedømme. I Bergens jordebok år 1600 er Sunnmøre len oppført, mens en annen kilde angir 1622.^[2]

Ved opprettelsen av Møre bispedømme i 1983 inngikk de tre prostiene på Sunnmøre i dette nye bispedømmet.

Biskoper

Grensen mot Trondhiems stift i ytre Romsdal (tvers over øyene Midøya og Harøya) inntegnet på sjøkart fra 1790. Grensen gjaldt til 1983 da Møre ble eget bispedømme.

Evangelisk-lutherske biskoper etter reformasjonen:[3] 1537–1557 Gjeble Pederssøn 1557–1582 Jens Pedersen Skjelderup 1583–1607 Anders Foss 1607–1615 Anders Mikkelsen Kolding 1616–1636 Niels Paaske 1636–1649 Ludvig Hanssøn Munthe 1649–1665 Jens Pedersen Skjelderup 1665–1711 Niels Randulf 1711–1716 Niels Pederssøn Smed 1716–1723 Clemens Schmidt 1723–1731 Marcus Müller 1731–1747 Oluf Cosmussen Bornemann 1748–1755 Erik Ludvigssøn Pontoppidan 1755–1762 Ole Tidemand 1762–1774 Frederik Arentz 1774–1778 Eiler Hagerup d.y. 1778–1779 Søren Friedlieb 1779–1804 Ole Irgens 1804–1816 Johan Nordal Brun 1817–1822 Claus Pavels 1822–1848 Jacob Neumann 1848–1857 Peder Christian Hersleb Kjerschow 1858–1863 Jens Mathias Pram Kaurin 1864–1880 Peder Hersleb Graah Birkeland 1881–1898 Fredrik Waldemar Hvoslef 1899–1916 Johan Willoch Erichsen 1916–1931 Peter Hognestad 1931–1948 Andreas Fleischer 1948–1961 Ragnvald Indrebø 1961–1976 Per Juvkam 1977–1987 Thor With 1987–1994 Per Lønning 1994–2008 Ole Danbolt Hagesæther 2009–2022 Halvor Nordhaug 2023– Ragnhild Jepsen

Forhenværende statsråd Jakob Liv Rosted Sverdrup ble i 1898 utnevnt til biskop, men på grunn av sykdom kunne han ikke ta imot embetet. Han døde kort tid etter.

Referanser

1. Bjørgvin bispestol. Universitetsforlaget. 1968.
2. I balansepunktet. Sunnmørsposten forl. 1994. s. 525. ISBN 8291450005.
3. Biskopar i Bjørgvin bispedømme etter Reformasjonen - oversyn

Se også

• Liste over sogn i Bjørgvin bispedømme
• Liste over norske biskoper

Eksterne lenker

• (nn) Offisielt nettsted
• (en) Diocese of Bjørgvin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.