amerikansk musiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Ben E. King (født Benjamin Earl Nelson, 28. september 1938 i Henderson i Vance County i Nord-Carolina[9], død 30. april 2015[10]) var en soulsanger fra USA. Han er kanskje best kjent som sanger og medkomponist av hiten «Stand by Me», og som en av hovedsangerne i vokalgruppa The Drifters.
| Ben E. King | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Benjamin Earl Nelson 28. sep. 1938[1][2][3][4]  Henderson | ||
| Død | 30. apr. 2015[1][2][3][5] (76 år) Teaneck | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, låtskriver, sanger og låtskriver, pianist, plateprodusent, plateartist | ||
| Ektefelle | Betty Nelson (1958–2015) (avslutningsårsak: personens død)[6] | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | The Drifters | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym | Ben E. King | ||
| Sjanger | Soulmusikk, blues, rhythm and blues[7] | ||
| Instrument | Piano, vokal[8] | ||
| Stemmetype | Baryton | ||
| Aktive år | 1958–2015 | ||
| Plateselskap | Atlantic Records, Atco Records | ||
| Nettsted | http://beneking.info/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
I 1956 blei Nelson med i doo-wop-gruppa The Five Crowns. Seinere samme år førte en uenighet i The Drifters til at manageren deres gav heile gruppa sparken – og erstatta den med fire av medlemmene av The Five Crowns.[10]
Nelson var med å skrive den første hiten den nye besetninga hadde, «There Goes My Baby» (1959).[11] Han var også førstesanger på «Save the Last Dance for Me», «Dance With Me», «This Magic Moment», «I Count the Tears» og «Lonely Winds».[10] I alt spilte han inn tolv sanger med The Drifters.[9] I 1960 forlot han gruppa på grunn av økonomiske uoverensstemmelser med manageren George Treadwell.
Han satte nå i gang en solokarriere under navnet Ben E. King. Hans første hit var «Spanish Harlem» (1961), fulgt av «Stand by Me». Disse to (pluss «There goes my baby») finnes på Rock and Roll Hall of Fames liste over 500 sanger som har forma rock and roll.[12]«Stand by Me» er også utpekt som en av «århundrets sanger» av Recording Industry Association of America.[13]
Andre kjente sanger med King er «Don't Play That Song (You Lied)» (coverversjon ved Aretha Franklin på 1970-tallet), «Amor», «Seven Letters», «How Can I Forget», «On the Horizon», «Young Boy Blues», «I (Who Have Nothing)», «First Taste of Love», «Here Comes the Night», «Ecstasy», «That's When It Hurts», «Down Home», «River of Tears», «Do It in the Name of Love» og «It's All Over».
Sommeren 1963 hadde King slageren «I (Who Have Nothing)». Denne er seinere sunget av John Lennon, Shirley Bassey, Tom Jones, Sylvester James, U2, Bruce Springsteen, Jedi Mind Tricks og American Idol-deltakeren Jordin Sparks.
Fra rundt 1965 begynte britiske popgrupper å dominere hitlistene. King hadde imidlertid fortsatt gode plasseringer på rhythm-and-blues-listene, for eksempel med «What is Soul?» (1967) og «Supernatural Thing, Part 1» (1975). I 1986 kom ei nyinnspilling av «Stand by Me» i forbindelse med at låten blei brukt i filmen med samme navn.
I 1990 spilte King, Bo Diddley og Doug Lazy inn en rap-utgave av «The Book of Love», som The Monotones hadde hatt en hit med i 1958. Innspillinga blei brukt i en film med samme navn. I 1998 kom barneplata «I Have Songs In My Pocket», som fikk flere priser.
Nettstedet Discogs oppgir i alt 191 album, samlealbum, singler og EP-plater med Ben King.[14]
Tall bak utgivelsesåret angir beste listeplassering i USA (US) (evt på rhythm-and-blues-lista) og Storbritannia (UK). I 1987 var «Stand By Me» inne på den norske VG-lista ei uke (9.-plass).[15]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
