Bel canto

Må ikke forveksles med Bel Canto (band).

Bel canto (direkte oversatt: «vakker sang») er et italiensk begrep som viser til operasang med mange triller og ornamenteringer som opprinnelig ble improvisert av virtuose sangere.^[1] Stilen og sangteknikken som den krevde, oppstod i Italia i barokken og dominerte europeisk opera frem til 1800-tallet.^[2] Gioacchino Rossini var en av de første komponistene som skrev ut slike utbroderinger, og Vincenzo Bellini og Gaetano Donizetti var også sentrale innen denne stilarten.^[1]