Barbu
sted i Arendal, tidligere forstadskommune rundt Arendal From Wikipedia, the free encyclopedia
Barbu er en bydel i Arendal. Fra 1878 til 1902 var det en kommune i Aust-Agder fylke. Kommunen fikk sitt navn fra strandstedet Barbu, som lå på grunn tilhørende Nedre Barbugård. [1]
| Barbu | |||
|---|---|---|---|
 Barbu, i dag sentrumsnær bydel i Arendal. Bildet er tatt i 2009, og det gamle strandstedet er nå nesten helt skjult av ny blokkbebyggelse. | |||
| Beliggenhet | |||
 Barbu 58°27′59″N 8°46′41″Ø |
.jpg)
Før 1878 var Barbu en del av Østre Moland kommune. Barbu er også navn på en menighet i Arendal prosti i Agder og Telemark bispedømme.
Barbu er en bydel øst for Arendal sentrum, og betraktes av kommunale myndigheter som et ekspansjonsområde for byens sentrum. I Barbu ligger Arendal jernbanestasjon, her er fiskemottak, flere av byens institusjoner for eldreomsorg, og inntil 2008 lå byens havn i Barbu. Bydelen har også bevart antikvarisk forstadssbebyggelse fra 1800-tallet. Barbu kirke ligger iøynefallende plassert rett mot Galtesund, Arendals innseiling fra Skagerrak. Fylkesvei 410 går gjennom Barbu, og er viktigste innfartsvei til Arendal sentrum fra Eydehavn og Tromøy.
Det finnes ingen formell avgrensing av bydelen Barbu, men bydelen omfatter bl.a. strøkene Tollbodkaia, Skydebanen, Barbubukt, strandstedet Barbu, Barbudalen, Frydentopp, Kuviga. Kommunen Barbu var større, og omfattet i tillegg strøk som Strømsbu, Strømsbuneset, Torbjørnsbu, Langsæ, Havstad, Fluet og Songe.
Barbu prestegjeld har sine grenser, og strekker seg fra Barbudalen og østover og omfatter det som før 1992 var innenfor Arendal kommune. Grensene mellom Barbu og Trefoldighet menighet ble justert i mellomkrigstiden. Da kirkesognet ble utskilt fra Tromøy sogn i 1878 dekket sognet og kommunen det samme område.
I 2007 startet Barbusaken å prege nyhetsbildet i Arendal. Det dreier seg om en omstridt utbyggingssak der boligblokker på syv etasjers høyde er oppført foran det gamle strandstedet Barbu, som i 1989 ble regulert til byens første antikvariske spesialområde. Den nye bebyggelsen skjuler det gamle strandstedet. Det gamle havneområdet på utfylt område i Barbubukt var det eneste større sjønære området uten bebyggelse i Arendal sentrum, og en stor del av byens befolkning ønsket at området skulle benyttes til bypark.
Stedsnavnet har et ukjent språklig opphav, men kan ha sammenheng med kvinnenavnet Bera eller tilsvarende elvenavn, og altså det opprinnelige navnet på Barbuelva.[2] Stedsnavnforskere peker på at suffikset bu karakteriserer en rekke gårdsnavn i området: Torbjørnsbu, Gunhildsbu, Torsbudalen (navnet Torsbu må ha eksistert tidligere), Strømsbu, Bjørnebo (bu) og altså Barbu. Disse bu-gårdene antaes å ha ligget under større gårder, og antas å ha blitt utskilt som selvstendige eiendommer i tidlig middelalder.[3]
Strandstedet Barbu var midtpunktet i den tidligere Østre Moland kommune fra 1837 til 1878, og var det mest sentrale sted i Tromøy sogn, og administrasjonssted for Barbu kommune i de 23 årene den eksisterte. Strandstedet vokste fram på 1700- og 1800-tallet og var bebodd av håndverkere fra ulike fag, sjøfolk og småredere og handelsfolk. Fra om lag 1600 var stedet utskipingssted for jernmalm. Det ble det transportert jernmalm fra gruvene på Langsæ gård ned til strandstedet for skiping østover til jernverkene, bl.a. Fritzøe jernverk i Larvik. På 1800-tallet var det seilskuteskipsverft ved Barbubukt, det lå en anerkjent ankersmie i strandstedet, og det ble drevet bjelkehugging.[4]
Barbu er kanskje det eldste stedet med fast skole (utenfor byene) i Aust-Agder fylke. Barbu faste skole ble tatt i bruk 1820, og skolekretsen omfattet fra starten av hele det området som senere ble Barbu kommune. Barbu skole lå i selve strandstedet fram til 1912, da ny byskole ble bygd på Fanteheia like ved. Barbu skole ble lenge brukt til sjømannsskole.
I 1904 ble utbyggingen av Arendal stasjon påbegynt, og byggingen av jernbanekai satte sine spor i strandstedet. Flere hus måtte rives for å gi plass til spor og godsstasjon. I siste del av 1900-tallet er det veiutvidelser og videre utfylling av Barbubukt som har tatt arealer.
Fra Barbu var det i første halvdel av 1900-tallet bilferge til Skilsø på Tromøy.
Hulveien er en bratt gate/vei som forbinder de øvre og nedre delene av strandstedet, mens Lykkensborgveien er den gamle veien parallelt med stranda.
Barbu er også navn på en gatestubb i Arendal kommune, beliggende sentralt i strandstedet Barbu.
Matrikkelgården Barbu (eller Barbugård) i Barbudalen omfattet grunnen strandstedet ligger på samt Barbudalen og noen tilliggende arealer, også arealer som lå innenfor kjøpstaden Arendal. Også navnet Barbu Bruk ble brukt på 1800-tallet om eiendommen og tilliggende ressurser, spesielt eiendommens møllebruk.
Arendal stasjon på Arendalsbanen ligger i Barbu, ganske nøyaktig der gårdstunet på Nedre Barbugård lå.
Barbuelva med sine fossefall var Barbugårds viktigste ressurs. Elva er nedre del av Barbuvassdraget, og var Arendals lille byelv, med tre fossefall nær ved sjøen. Vannkraften i denne elva ble intenst utnyttet allerede fra 1500-tallet. Her lå Barbu Jernverk, som var i drift en kort tid tidlig på 1600-tallet. Etter at jernverket var nedlagt ble det møllebruk og sagbruk som dominerte langs elva.
Arendal by hadde fra byen ble grunnlagt meget snevre grenser, og nabokommunen «omringet» byen. Allerede i 1817 forteller historiske kilder at byens arbeiderbefolkning bodde utenfor bygrensene.
Arendal by manglet arealer til viktige funksjoner alle samfunn må ha. Byens kirkegård ble allerede i 1807 flyttet langt ut i nabokommunen, som den gang var Østre Moland. Den bymessige bebyggelsen langs øvre del av Strømsbuveien ble reist i nabokommunen, med utsikt ned på byens havn. Arendal fengsel ble bygd i 1862 utenfor bygrensen. Steder som Strømsbu, Langsæ gård og Nedre Barbugård, lå alle i nabokommunen.
Fra 1860-årene begynte byen for alvor å vokse ut over sine grenser. Denne byveksten fortsatte med økende hastighet fram til Arendalskrakket i 1886. På slutten av 1800-tallet kunne man konstatere at byen omfattet hele området omkring Byfjorden, fra Sperrevik og Kolbjørnsvik til Strømmen og videre til Songe eller Krøgenes. Skilsø på Tromøy hadde fått en urban utvikling omkring Pusnes mekaniske verksted. Byen hadde dermed sin bebyggelse fordelt på fire eller fem kommuner.
Fra 1878 ble en stor del av dette bymessige området på fastlandet. rett utenfor Arendals daværende bygrense, beliggende i den nye forstadskommunen, Barbu.
I vel 23 år, fra 1878 til 1902, var Barbu en egen kommune, utskilt fra Østre Moland som en forstadskommune. Den første viktige oppgaven for nye Barbu kommune fra 1878 var å skaffe kommunen egen kirke. Barbu kirke ble innviet 1880.
Fra 1837 var Barbu del av Østre Moland formannskapsdistrikt, og Barbu var det sentrale sted i denne kommunen. Kommunestyremøtene ble holdt i Barbu gjestgiveri. 1. mai 1878 ble Østre Moland delt i tre kommuner: Barbu, Østre Moland og Tromøy. Barbu hadde da 4 874 innbyggere. Barbu kommune omfattet matrikkelgårdene Strømsbu, Torbjørnsbu, Langsæ, Barbugård, Havstad, Songe og Krøgenes.
Det norske Arbeiderparti ble stiftet 1887 i Barbu kommune, ikke i Arendal som det vanligvis sies. Partiet ble stiftet i et avholdslokale med navnet Sigholts Minde ved Ormetjern, under Strømsbu, nær grensen mellom kommunene Barbu og Øyestad. Bakgrunnen for at partiet ble stiftet nettopp her var de store sosiale problemene Arendalskrakket skapte for småkårsfolk i arbeiderstrøkene i nabokommunene til Arendal. Den første partiformannen var en sagbruksarbeider ved Strømsbu sag i Barbu kommune, Anders Andersen.
I 1893 anmodet Barbu kommune Departementet for det indre å utvide Arendal by med tre av Barbu kommunes fire skolekretser. Dette innledet en lang prosess som endte med at kommunene Arendal og Barbu ble slått sammen fra 1. januar 1902. Sammenslåingen av Arendal og Barbu kommuner var et tidlig tilfelle av kommunesammenslåing i Norge.
Ditlef Lundgren var i en årrekke ordfører i Barbu kommune. Han var telegrafbestyrer i Arendal og eier av Torbjørnsbu gård hvor han også bodde.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
