Babylonsk astronomi er verdens eldste og begynte med sumerne i Mesopotamia som utviklet det eldste kjente skriftsystem, kileskriften, i tiden rundt 3500–3200 f.Kr. Sumernes form for astronomi fikk en viktig innflytelse på den sofistikerte astronomien til babylonerne. Sumernes stjernedyrking ga planetguder en viktig rolle i mesopotamisk mytologi og religion.
I henhold til danske forskeren Asger Aaboe finnes selv opprinnelsen av vestlig astronomi i Mesopotamia, og all innsats for den eksakte vitenskapen i Vesten er avledet direkte fra arbeidet til babylonsk astronomi.[1] Vår kunnskap om sumerisk astronomi er indirekte, via de tidligste babylonske stjernekataloger som er datert tilbake til rundt 1200 f.Kr. Det faktum at mange stjernenavn vises på sumerisk antyder en kontinuitet som strekker seg inn i tidlig bronsealder.
I løpet av 700- og 600-tallet f.Kr. utviklet babylonske astronomer en ny empirisk tilnærming til astronomi. De begynte å studere filosofi som var opptatt med universets ideelle natur og begynte å benytte en indre, konsistent logikk for deres prediksjoner av de planetariske systemer. Det var et viktig bidrag til astronomien og for vitenskapsfilosofien, og en del forskere av den grunn referert til denne nye tilnærmingen som den første vitenskapelige revolusjon.[2] Denne nye tilnærmingen til astronomien ble overtatt og videreutviklet av greske og hellenistiske astronomi. Antikkens greske og latinske kilder benytter ofte begrepet Kaldea (gresk Χαλδαία, latin: Chaldæa; egentlig et område i sørlige Mesopotamia) om astronomer fra Mesopotamia som i virkeligheten var prester og skrivere spesialiserte i astrologi og andre former for forutanelser og spådommer.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.