Babylonsk astronomi

Babylonsk astronomi er verdens eldste og begynte med sumerne i Mesopotamia som utviklet det eldste kjente skriftsystem, kileskriften, i tiden rundt 3500–3200 f.Kr. Sumernes form for astronomi fikk en viktig innflytelse på den sofistikerte astronomien til babylonerne. Sumernes stjernedyrking ga planetguder en viktig rolle i mesopotamisk mytologi og religion.

Babylonsk leirtavle med kileskrift som nedtegnet Halleys komet i 164 f.Kr.

I henhold til danske forskeren Asger Aaboe finnes selv opprinnelsen av vestlig astronomi i Mesopotamia, og all innsats for den eksakte vitenskapen i Vesten er avledet direkte fra arbeidet til babylonsk astronomi.^[1] Vår kunnskap om sumerisk astronomi er indirekte, via de tidligste babylonske stjernekataloger som er datert tilbake til rundt 1200 f.Kr. Det faktum at mange stjernenavn vises på sumerisk antyder en kontinuitet som strekker seg inn i tidlig bronsealder.

I løpet av 700- og 600-tallet f.Kr. utviklet babylonske astronomer en ny empirisk tilnærming til astronomi. De begynte å studere filosofi som var opptatt med universets ideelle natur og begynte å benytte en indre, konsistent logikk for deres prediksjoner av de planetariske systemer. Det var et viktig bidrag til astronomien og for vitenskapsfilosofien, og en del forskere av den grunn referert til denne nye tilnærmingen som den første vitenskapelige revolusjon.^[2] Denne nye tilnærmingen til astronomien ble overtatt og videreutviklet av greske og hellenistiske astronomi. Antikkens greske og latinske kilder benytter ofte begrepet Kaldea (gresk Χαλδαία, latin: Chaldæa; egentlig et område i sørlige Mesopotamia) om astronomer fra Mesopotamia som i virkeligheten var prester og skrivere spesialiserte i astrologi og andre former for forutanelser og spådommer.

Referanser

1. Aaboe, Asger (1991): «The culture of Babylonia: Babylonian mathematics, astrology, and astronomy» i: Boardman, John et al, red.: The Assyrian and Babylonian Empires and other States of the Near East, from the Eighth to the Sixth Centuries B.C.,Cambridge University Press
2. Brown, D. (2000): Mesopotamian Planetary Astronomy-Astrology, Styx Publications, ISBN 90-5693-036-2.

Litteratur

• Aaboe, Asger (2001): Episodes from the Early History of Astronomy. New York: Springer, ISBN 0-387-95136-9
• Jones, Alexander (1991): «The Adaptation of Babylonian Methods in Greek Numerical Astronomy» i: Isis, 82, s. 441-453; opptrykket i Shank, Michael, red. (2000): The Scientific Enterprise in Antiquity and the Middle Ages. Chicago: University of Chicago Press, ISBN 0-226-74951-7
• Watson, Rita; Horowitz, Wayne (2011): Writing Science Before the Greeks: A Naturalistic Analysis of the Babylonian Astronomical Treatise MUL.APIN. Leiden: Brill Academic Pub. ISBN 90-04-20230-7

Eksterne lenker

• (en) Babylonian astronomy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Portal: Astronomi

Autoritetsdata