Azovstal
jernverk i Mariupol i Ukraina From Wikipedia, the free encyclopedia
Azovstal stål- og jernverk, eller Metallurgisk Kombinat Azovstal (ukrainsk: Mеталургійний Kомбінат Азовсталь) er et av de største valseverkene i Ukraina. Den metallurgiske fabrikken ble startet i 1930 og ligger i Mariupol i Donetsk oblast i Ukraina. Anlegget har flere underjordiske bunkere som er bygget for å tåle en atomkrig. Under beleiringen av Mariupol i forbindelse med Russlands angrep på Ukraina i 2022, forskanset over 1000 soldater fra det ukrainske forsvaret, samt flere tusen sivile, seg i tunnelsystemet.[3][4] Verket har blitt nærmest fullstendig ødelagt av det russiske bombardementet i forbindelse med den pågående krigen.
| Azovstal jern- og stålverk Mеталургійний Kомбінат Азовсталь | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Privat, kombinat | ||
| Bransje | Stålindustri | ||
| Etablert | 2. februar 1930 | ||
| Eier(e) | Metinvest Metinvest International | ||
| Morselskap | Metinvest | ||
| Datterselskap | Sigma TV Channel Sygma TV Channel Firma Marita AzovMed | ||
| Hovedkontor | Mariupol | ||
| Land | Ukraina | ||
| Produkt(er) | støpejern stål koks kalk skinne | ||
| Tjeneste(r) | Jern- og stålproduksjon | ||
| Nøkkelpersoner | Rinat Akhmetov[1], Enver Tskitisjvili (direktør) | ||
| Styreleder | Enver Tskitisjvili (2010) | ||
| Antall ansatte | 10 260[2] (2016) | ||
| Resultat | 558 417 000 Ukrainsk hryvnja (2016)[2] | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
 Azovstal jern- og stålverk 47°05′51″N 37°36′36″Ø | |||
Azovstal ble etablert i 1930 i Mariupol i daværende Ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk i Sovjetunionen. Verket ble etablert etter beslutning fra Det øverste råd for nasjonaløkonomien, og produksjonen ble igangsatt i 1933 da masovnen tappet ut det første jernet.[5][6] I januar 1935 startet stålproduksjonen opp.[5]
Sovjetiske myndigheter hevdet verket var et av de mest moderne i Sovjetunionen, og omfattes også boliger og infrastruktur for arbeidere og familiene deres utenfor fabrikkportene. Før nazistenes invasjon hadde verket over 12 000 arbeiderhjem, skoler, kinoer, et sykehus, fødeklinikk og to parker.[7] I 1941, under andre verdenskrig, opphørte produksjonen da Nazi-Tyskland okkuperte Mariupol.[8] Nazistene brukte verket til å produsere ammunisjon fra 1942.[9] I september 1943 gjenerobret sovjetiske styrker byen, og gjenoppbygget fabrikken.[8]
Russlands invasjon av Ukraina i 2022
Da Russland invaderte Ukraina i mars 2022 ble verket sterkt skadet under beleiringen av Mariupol. Det ukrainske parlamentsmedlemmet Serhij Taruta hevdet at russiske styrker nærmest hadde «ødelagt fabrikken».[10] Den 16. april 2022 var verket blitt en siste lomme med organisert motstand i Mariupol-regionen. Russiske styrker ga de ukrainske styrkene frist til morgenen etter med å overgi seg.[11] De ukrainske styrkene nektet å overgi seg, og deler av fabrikken forble under ukrainsk kontroll.[12] I tillegg til over tusen ukrainske soldater hadde også mange hundre sivile søkt tilflukt i tunnelene under verket.
I begynnelsen av mai hevdet russiske styrker at de hadde tatt seg inn i stålverket,[13] men ukrainske kilder avviste dette og sa de hadde slått tilbake flere av de russiske angrepene.[14] Den 7. mai uttalte Ukrainas visestatsminister Iryna Veresjtsjuk at «presidentens ordre har blitt utført: alle kvinner, barn og eldre har blitt evakuert fra Azovstal.[15] Denne delen av den humanitære operasjonen i Mariupol er fullført».[16]
Etter finalefremføringen i Eurovision Song Contest, ropte Kalush Orchestra at verden måtte hjelpe menneskene i Azovstal. Hendelsen førte til en kraftig økning i interessen rundt situasjonen ved verket.[17][18][19][20]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
