Aulus Didius Gallus

Aulus Didius Gallus var guvernør i romersk Britannia fra 52 til 57.^[1]

Aulus Didius Gallus
Beskjeftigelse		Politiker, militært personell
Embete		Romersk senator romersk guvernør (Romersk Britannia, 52–57) kvestor romersk konsul
Nasjonalitet		Romerriket

Han var konsul i 36 og ledet antagelig kavaleriet under invasjonen av De britiske øyer i 43. Deretter ledet han et felttog på Krim og ble prokonsul for Asia. Galus var sannsynligvis en Novus Homo, det vil si den første i sin familie til å oppnå et høyt offentlig verv.^[2]

Gallus ble utnevnt til guvernør i Britannia i 52 på et tidspunkt hvor situasjonen var alvorlig på grunn av keltiske opprør. Han fokuserte på å slå ned disse opprørene, framfor å forsøke å utvide provinsen. Historikeren Tacitus mente at han var reaktiv og defensiv, men Gallus handlet antagelig etter ordre fra keiser Claudius. Keiseren mente at det ikke var verdt risikoen å forsøke å erobre resten av dagens Wales og områder i dagens Skottland, da dette kunne bety at de romerske styrkene forstrakk seg og ikke kunne forsvare provinsen effektivt. Gallus prioriterte derfor blant annet å bygge veier som tillot legionene å flytte seg raskt, samt grensefort som blant annet de ved Usk.

I hans tid som guvernør gjorde carvetieren Venutius opprør mot brigantenes dronning Cartimandua, som han tidligere hadde vært gift med. Fordi hun tidligere hadde utlevert opprørslederen Caratacus til romerne sendte Gallus styrker for å hjelpe henne.

Forgjenger  Publius Ostorius Scapula	Romersk guvernør i Britannia 52–57	Etterfølger Quintus Veranius

Referanser

1. Paul A. Gallivan (1974). The Fasti for the Reign of Gaius. Antichthon. s. 66-69.
2. Birley, Anthony (1981). The Fasti of Roman Britain. Oxford: Clarendon Press. s. 45.

Autoritetsdata