utviklingsforstyrrelse From Wikipedia, the free encyclopedia
Asperger syndrom, eller Aspergers syndrom, er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autismespekterforstyrrelse) i diagnosesystemet ICD-10.[1] Syndromet karakteriseres i likhet med autisme av problemer med sosialt samspill, kombinert med et begrenset, stereotypt og repetitivt mønster av atferd, interesser og aktiviteter, men skiller seg fra autisme først og fremst ved normal intelligens og språklig utvikling.[2] Selv om det ikke er nødvendig for å stille diagnosen, er fysisk klossethet og atypisk språkbruk også vanlig hos personer med diagnosen.[3][4]
| Asperger syndrom | |||
|---|---|---|---|
 Mennesker med Asperger syndrom har ofte en intens interesse for ett bestemt tema, slik som denne guttens fascinasjon for molekylære strukturer. | |||
| Område(r) | Psykiatri | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | F84.5 | ||
| ICD-9-kode | 299.80 | ||
| ICPC-2 | P90 | ||
| OMIM | 608638 | ||
| DiseasesDB | 31268 | ||
| MedlinePlus | 001549 | ||
| eMedicine | ped/147 | ||
| MeSH | D020817 | ||
| MeSH | F03.550.325.100 | ||
Diagnosen er omstridt. I hvor stor grad Asperger syndrom er forskjellig fra høytfungerende autisme (HFA, autisme uten psykisk utviklingshemming) er omdiskutert;[5] delvis av den grunn er ikke prevalensen sikkert fastslått.[3] Det har blitt foreslått å fjerne diagnosen og i stedet benytte den generelle diagnosen autismespekterforstyrrelse, der en heller skiller mellom ulike grader av lidelsen.[6] I den femte utgaven av det amerikanske diagnosesystemet Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5) fra mai 2013, ble diagnosen fjernet til fordel for autismespekterforstyrrelser på en alvorlighetsskala.[7] Endringen var kontroversiell[8] og det har vært argumentert for at det i stedet er de diagnostiske kriteriene for syndromet som bør endres.[9] Asperger syndrom er foreløpig[når?] fortsatt med i Verdens helseorganisasjons International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD-10) fra 1994.
Asperger syndrom er oppkalt etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger, som i 1944 beskrev barn i sin praksis som manglet nonverbale kommunikasjonsevner, hadde svekket empati overfor sine jevnaldrende og var fysisk klossete.[10] 50 år senere ble tilstanden formulert i en diagnose. En rekke spørsmål knyttet til ulike aspekter av lidelsen er fremdeles ubesvarte.[11]
De eksakte årsakene til tilstanden er ukjente, men forskning tyder på et genetisk utgangspunkt. Billeddiagnostiske fremstillinger av hjernen har ikke vist en tydelig, felles patologi hos mennesker med Asperger syndrom.[3] Ingen bestemt behandling er anbefalt fremfor andre. Effekten av de tiltakene som er i bruk er bare i begrenset grad støttet av forskningsresultater.[3] Tiltakene har ikke som hensikt å helbrede, men skal dempe symptomene og øke funksjonsnivået. En bærebjelke i behandlingen er atferdsterapi med fokus på spesifikke vansker som dårlige kommunikasjonsferdigheter, tvangspregede rutiner, og fysisk klossethet.[12]
De fleste opplever at tilstanden blir bedre med årene, men kommunikasjonsvansker, redusert sosial tilpasningsevne og utfordringer knyttet til å leve et selvstendig liv vedvarer ofte i voksen alder.[11] Det har blitt hevdet at tilstanden er en form for annerledeshet, mer enn en funksjonshemming som må behandles eller kureres.[13]
I Verdens helseorganisasjons International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems er Aspergers syndrom diagnostisk klassifisert sammen med autisme, atypisk autisme, Retts syndrom, annen disintegrativ forstyrrelse i barndommen og forstyrrelse med overaktivitet forbundet med psykisk utviklingshemming og bevegelsesstereotypier klassifisert som gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.[14] Begrepet «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» er i fagmiljøene etterhvert blitt erstattet med «autismespekterforstyrrelser» (ASF)[15] Syndromet kjennetegnes av forstyrret sosial samhandling og kommunikasjon, som preger og begrenser den enkeltes funksjonsnivå, og der interesser og atferd følger et repetitivt, snevert mønster. Som andre psykiske utviklingsforstyrrelser begynner autismespekterforstyrrelser i spedbarnsalderen eller barndommen og følger en jevn utvikling. Perioder med tilfriskning eller tilbakefall forekommer ikke. Svekkelser i ulike funksjoner kommer til syne etter hvert som ulike systemer i hjernen modnes.[16] Av de fire andre autismespektrum-lidelsene er det autisme som overlapper mest med Aspergers syndrom hva gjelder sannsynlige årsaker. Autismediagnosen krever imidlertid at kommunikasjonen er svekket og den kognitive utviklingen forsinket. Retts syndrom og annen disintegrativ forstyrrelse i barndommen deler flere kjennetegn med autisme, men kan ha andre årsaker. Diagnosen uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse kan stilles når kriteriene for en mer spesifikk lidelse ikke er oppfylt.[17]
I hvilken grad symptomene ved Aspergers syndrom og høytfungerende autisme (autisme uten psykisk utviklingshemning) overlapper, er uklart.[18][5][19] Klassifiseringen bunner delvis i hvordan autisme ble oppdaget,[20] og reflekterer muligens ikke spekterets sanne natur.[21] Metodologiske problemer har gjort Asperger-diagnosen omstridt fra starten av.[22] I den femte utgaven av det amerikanske diagnosesystemet DSM (DSM-5), som ble publisert i mai 2013,[23]ble Aspergers syndrom fjernet som en egen diagnose, og lagt under autismespekterforstyrrelser, der alvorligheten av tilstanden graderes på en skala.[6] Samtidig ble terskelen for å få diagnosen økt, noe som førte til at 75 % av personer som ble diagnosisert med Asperger syndrom ikke ville oppfylle kriteriene for autismespekterforstyrrelse.[24] Endringen var kontroversiell[25] og det har vært argumentert for at det i stedet er de diagnostiske kriteriene for syndromet som bør endres.[26]
En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som Aspergers syndrom er preget av et mønster av symptomer og ikke ett, enkelt symptom. Tilstanden kjennetegnes av begrensede sosiale evner og av stereotype og snevre atferdsmønstre, aktiviteter og interesser. Verken den kognitive utviklingen eller språkutviklingen er betydelig forsinket.[27] Intens interesse for ett bestemt tema, detaljfokus, og fysisk klossethet er typisk for tilstanden, men ikke nødvendig for å fylle kriteriene for diagnosen.[5]
Manglende evne til å vise empati overfor andre er muligvis det mest dysfunksjonelle aspektet ved Aspergers syndrom.[4] Personer med Aspergers syndrom har problemer med grunnleggende elementer i sosial interaksjon. Den sosiale svekkelsen kan vise seg i en manglende evne til å utvikle vennskap og i liten interesse for å delta i aktiviteter sammen med andre. De mangelfulle sosiale evnene kan også vise seg i en manglende evne til å kunne "gi og ta" sosialt eller emosjonelt, og i svekket nonverbal atferd inkludert redusert blikk-kontakt, ansiktsmimikk, kroppsholdning og bevegelser.[3]
Til forskjell fra autisme, vil mennesker med Aspergers syndrom vanligvis ikke isolere seg fra andre. De søker gjerne kontakt med andre mennesker, men på en klossete måte. Eksempelvis vil en person med Aspergers syndrom kunne delta i en fokusert, omstendelig samtale om et favorittema, der hen misforstår eller ikke registrerer lytterens følelser eller reaksjoner, som for eksempel at den andre ønsker å være i fred eller har et behov for raskt å forlate situasjonen.[5] Denne begrensede evnen til å respondere hensiktsmessig sosialt kan bli oppfattet som manglende respekt for andre menneskers følelser.[5] Ikke alle personer med Aspergers syndrom søker kontakt med andre, og noen velger å snakke bare til mennesker de liker.[28]
De normale eller tilnærmet normale kognitive evnene hos barn med Asperger gjør at mange er i stand til å sette ord på sosiale normer, i for eksempel et intervju,[3] der de kan beskrive en teoretisk forståelse for andre menneskers følelser. Samtidig har de vansker med å bruke denne kunnskapen i reelle situasjoner.[5] Personer med Aspergers syndrom kan observere og analysere sosial interaksjon mellom mennesker, og ut fra sine observasjoner formulere regler for atferd, som de benytter på måter som blir oppfattet som klossete, som eksempelvis konstant blikkontakt. Slike egendefinerte regler for atferd kan gi seg utslag i en atferd som for andre virker rigid eller sosialt naiv. Et opprinnelig ønske om å være sammen med andre kan bli svakere etter hvert som vedkommende gjentatte ganger opplever å mislykkes sosialt.[3]
En hypotese om at personer med Aspergers syndrom er disponert for voldelig eller kriminell atferd har blitt lansert, men har ikke støtte i forskning.[3][29]
Personer med Aspergers syndrom har ofte en stereotyp atferd, smale interesser og en preferanse for aktiviteter preget av gjentakelser. De kan være unormalt intense eller fokuserte, ha lite fleksible rutiner, bevege seg på stereotype og repetitive måter, eller være svært opptatt av bestemte deler av objekter.[27]
Sterk interesse for spesifikke og smale områder er et av de mest slående kjennetegnene ved Aspergers syndrom.[3] Personer med Aspergers syndrom kan samle inn store mengder detaljert informasjon om et relativt smalt emne, som for eksempel værdata eller navn på kjendiser, uten nødvendigvis å ha en bred, reell forståelse av emnet.[3][5] For eksempel kan et barn memorere produksjonsnumrene for ulike kameramodeller, uten å være spesielt interessert i fotografering.[3] Fordi det er vanlig at smale interesseområder fanger barns oppmerksomhet, kan symptomer på Aspergers syndrom lenge gå upåaktet hen.[5]
Stereotyp og repeterende atferd kan være en sentral del av bildet både ved Aspergers syndrom og ved andre autismespekterlidelser.[30] Atferden kan være håndbevegelser, eller komplekse bevegelser med hele kroppen.[27] Bevegelsene gjentas vanligvis i lengre serier og ser mer frivillige eller rituelle ut enn tics, som vanligvis er raskere, mindre rytmiske og ofte mindre symmetriske.[31]
Mennesker med Aspergers syndrom tilegner seg ikke språkkunnskaper vesentlig langsommere enn andre, og språket har ikke store mangler. Likevel vil både språktilegnelse og bruken av språk ofte være atypisk.[5] Det atypiske kan vise seg i detaljnivået, brå overganger, bokstavelige tolkninger og misforståelser av nyanser, bruk av metaforer som kun er meningsfulle for personen selv, usedvanlig pedantisk innhold, formell eller særegen tale, eller særegenheter knyttet til hvor mye vedkommende snakker, hvor hurtig, og med hvilken intonasjon, uttale, og rytme.[3]
Barn med Aspergers syndrom kan ha et usedvanlig avansert ordforråd i ung alder og kan bli oppfattet som «små professorer», men har vansker med å forstå figurativt språk og har en tendens til å forstå språk bokstavelig.[3] Barna synes spesielt å ha vansker innen områder som humor, ironi og erting. Selv om de som er rammet vanligvis forstår det kognitive grunnlaget for humor, synes de å mangle en forståelse av hensikten med humor og av å dele gleder med andre.[18] Til tross for sterk dokumentasjon for en svekket evne til å verdsette humor, fins det eksempler på humoristisk sans hos personer med Aspergers syndrom som utfordrer de psykologiske teoriene om tilstanden.[32]
Personer med Aspergers syndrom kan ha symptomer som ikke kreves for å stille diagnosen, men som kan påvirke den enkelte eller familien.[33] Symptomene kan handle om endret bearbeiding av sanseinntrykk, og problemer med motoriske ferdigheter, søvn og følelser.
Personer med Aspergers syndrom har ofte svært god persepsjon gjennom hørsel og syn.[34]
Både Hans Asperger opprinnelige beskrivelser og senere diagnostiske skjemaer omfatter fysisk klossethet.[3] og andre diagnostiske skjemaer[35] Barn med tilstanden kan ha forsinket motorisk utvikling, som for eksempel at de senere enn andre lærer seg å sykle eller å åpne skrulokk, og de kan bevege seg klønete eller ukoordinert. De kan ha et noe merkelig, sprettent ganglag eller en påfallende holdning, dårlig håndskrift, eller problemer med å integrere synsinntrykk med egne bevegelser.[3][5] Det fins ingen dokumentasjon for at disse motoriske problemene skiller Aspergers syndrom fra høytfungerende autisme.[3]
Barn med Aspergers syndrom har økt sannsynlighet for søvnproblemer, som vansker med å falle i søvn, hyppige nattlige oppvåkninger og tidlig oppvåkning om morgenen.[36][37] Aspergers syndrom er også forbundet med uttalt aleksitymi, som er vansker med å identifisere og beskrive egne følelser.[38][39][40] Selv om Aspergers syndrom, lavere søvnkvalitet, og aleksitymi er assosiert med hverandre, er årsakssammenhengen uklar.[37]
Hans Asperger fant at bestemte symptomer var vanlige blant pasientenes familiemedlemmer, spesielt hos far. Forskning støtter observasjonen og tyder på et genetisk bidrag til Aspergers syndrom. Det er en tendens til at Aspergers syndrom går igjen i familier, og det er observert høyere forekomst av symptomer beslektet med de en finner ved Aspergers syndrom hos familiemedlemmer (som milde problemer med sosial interaksjon, språk, eller lesing).[12] De fleste undersøkelser tyder på at forstyrrelsene i det autistiske spekter har felles genetiske mekanismer, selv om Aspergers syndrom kan ha en sterkere genetisk komponent enn autisme.[3]
Ulike hypoteser om forskjellige miljøfaktorer som kan bidra til utviklingen av Aspergers syndrom har vært lansert, men ingen har blitt bekreftet i vitenskapelige undersøkelser.[41]
Aspergers syndrom synes å henge sammen med utviklingsmessige faktorer som påvirker mange eller alle funksjonelle hjernesystemer, og som ikke handler om effekter på avgrensede deler av hjernen.[42] Selv om det biologiske grunnlaget for Aspergers syndrom er ukjent, og ingen klare, sykdomsspesifikke tegn kun felles for personer med Aspergers syndrom er påvist,[3] er det fortsatt mulig at mekanismen bak Asperger syndrom er en annen enn ved de andre lidelsene i det autistiske spektrum.[43] Nevroanatomiske studier og sammenhengen med teratogener tyder på at mekanismen omfatter endring av hjernens utvikling kort tid etter unnfangelsen.[44] Det er reist flere teorier om de bakenforliggende mekanismene, men trolig vil ingen av de nåværende teoriene kunne gi en fullstendig forklaring.[45]
Foreldrene til barn med Aspergers syndrom kan vanligvis se forstyrrelser i barnets utvikling allerede ved to og et halvt års alder.[46] En screeningundersøkelse av utviklingen hos barnet under et rutinemessig besøk hos en allmennlege eller barnelege kan gi funn som gir grunn til å undersøke barnet nærmere.[3][12]
De vanlige diagnostiske kriteriene for Aspergers syndrom er svekket sosialt samspill, repeterende og stereotype atferdsmønstre, aktiviteter og interesser, uten vesentlig forsinkelse i språk eller kognitiv utvikling. Andre diagnostiske kriterier har vært foreslått av Szatmari et al.[47] og av Gillberg og Gillberg.[48]
Diagnosen settes som oftest når barnet er mellom fire og elleve år.[3] En omfattende vurdering vil inkludere et tverrfaglig team[4][12][49] som observerer barnet i ulike situasjoner,.[3] En vurdering av nervesystemet bør inngå, så vel som testing av kognisjon, psykomotorisk funksjon, verbale og nonverbale styrker og svakheter, læringsstil og selvstendighet.[12] Forsinket eller feil diagnose kan gi vanskeligheter både for enkeltpersoner og familier, som for eksempel feilmedisinering som forverrer problemene.[49][50] Barn med Aspergers syndrom kan ofte først bli feildiagnostisert med hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD).[3] Hos voksne er det vanskeligere å stille diagnosen ettersom de diagnostiske kriteriene er laget for barn, og symptomene på Aspergers syndrom endres med alderen.[51] Diagnostikk av voksne krever nøyaktig klinisk undersøkelse og grundig anamnese og informasjon om atferd i barndommen bør innhentes både fra personen det gjelder og de som bodde sammen med ham eller henne.[52] Tilstander som må vurderes differensialdiagnostisk er andre lidelser i autismespekteret, schizofreni, ADHD, tvangslidelse, depresjon, nonverbale lærevansker,[49] Tourettes syndrom,[31] og bipolar lidelse.[46]
Både under- og overdiagnostisering er problemer i grensetilfellene. Kostnadene og vanskelighetene med screening og vurdering kan forsinke diagnostikken. Trolig er diagnosen hyppigere benyttet de siste årene, delvis som en restdiagnose for barn med normal intelligens som har sosiale vansker, men ikke har autisme.[53]
Komorbiditet er også vanlig hos personer med lidelsen, og 66 % av personer med diagnosen har minst én annen diagnose. De vanligste tilleggsproblemene er ADHD, depresjon og angstlidelser.[trenger referanse]
Behandlingen ved Aspergers syndrom sikter mot å håndtere symptomer og å lære sosiale og yrkesfaglige ferdigheter der vedkommende ligger etter i forhold til alderen.[3] Tiltakene skal være tilpasset behovene til den enkelte, og være basert på tverrfaglige vurderinger.[54] Til tross for fremgang i behandlingen, fins fortsatt bare begrenset dokumentasjon for effekten av bestemte tiltak.[3][55]
De fleste fagfolk er enige om at jo tidligere intervensjon, desto bedre resultat, uten at noen bestemt tilnærming skiller seg klart ut som bedre enn andre.[12] Et typisk behandlingsprogram omfatter vanligvis: [12]
Til tross for at sosial ferdighetstrening er vanlig, er fremdeles ikke effekten av slike tiltak godt dokumentert.[60]
Ingen medikamenter virker direkte inn på de sentrale symptomene på Aspergers syndrom.[58] Selv om forskningen om effekten av medisiner ved Aspergers syndrom er sparsom,[3] er det viktig å diagnostisere og behandle komorbide tilstander.[4] Redusert evne til å observere egne følelser eller til å se hvordan egen atferd virker på andre kan gjøre det vanskelig for personer med Aspergers syndrom å forstå hvorfor medisinering kan være hensiktsmessig.[58] Medisinering kan være effektivt i kombinasjon med atferdsterapi og miljømessige tilpasninger i behandlingen av samsykdommer som angst, depresjon, uoppmerksomhet og aggresjon.[3] Atypiske nevroleptika som risperidon og olanzapin har vist seg å redusere følgesymptomer ved Aspergers syndrom.[3] Risperidon kan redusere stereotyp og selvskadende atferd, aggressive utbrudd og impulsivitet. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) som fluoksetin, fluvoksamin og sertralin har vært effektive i behandlingen av stereotype interesser og repetitiv atferd.[3][4][46]
Ved medisinering må det tas ekstra hensyn ettersom bivirkninger kan være vanligere, og samtidig vanskeligere å vurdere, hos personer med Aspergers syndrom. Personer med lidelser i autismespekteret blir ofte rutinemessig ekskludert fra i studier av medikamenters virkning ved komorbide tilstander.[58] Uregelmessigheter i stoffskiftet og økt risiko for type 2 diabetes har vært kilder til bekymring ved bruk av medikamentene.[61][62] Bekymringen har også vært knyttet til alvorlige, nevrologiske langtids-bivirkninger.[63] SSRI kan føre til manifestasjoner av atferdsmessig aktivisering som økt impulsivitet, aggresjon og søvnforstyrrelser.[46] Antipsykotika kan gi økt risiko for ekstrapyramidale symptomer som uro og dystoni[46] og økt prolaktinnivå.[64] Sedasjon og vektøkning er vanlig ved bruk av olanzapin,[62] som også har vært knyttet til diabetes.[61] Sedative (dempende) bivirkninger hos barn i skolealder[65] kan gjøre det vanskeligere for barn å lære. Personer med Aspergers syndrom kan være ute av stand til å erkjenne og beskrive følelser, eller de tolererer ikke bivirkninger som for de fleste ikke ville vært problematiske.[66]
Det finnes dokumentasjon for at så mange som 20 % av alle barn med Aspergers syndrom «vokser ut» av tilstanden og ikke fyller de diagnostiske kriteriene som voksne.[11] I 2006 fantes det ingen tilgjengelige studier om langtidsprognosen hos personer med Aspergers syndrom, og det finnes ingen systematiske, langtids oppfølgingsstudier av barn med Aspergers syndrom.[5] Personer med Aspergers syndrom synes å ha normal forventet levealder, men har en økt forekomst av komorbide psykiske lidelser som depresjon og angst, noe som kan påvirke prognosen. Selv om de reduserte sosiale evnene er der livet ut, er utviklingen generelt mer positiv enn for personer med mer uttalte autismespekterforstyrrelser.[3] Selv om de fleste elever med Aspergers syndrom har matematiske evner på linje med gjennomsnittet, har noen en begavelse for matematikk.[67] En Asperger-diagnose har ikke hindret personer fra store prestasjoner som å vinne nobelpriser.[68]
Selv om mange kan gå i vanlige skoleklasser, vil barn med Aspergers syndrom ofte ha behov for særskilt opplæring på grunn av sosiale vansker.[5] Tenåringer med Aspergers syndrom kan ha problemer med egenomsorg, generell organisering og forholdet til jevnaldrende. Til tross for høyt kognitivt potensial fortsetter de fleste unge voksne med Aspergers syndrom å bo hos familien, selv om noen gifter seg og finner selvstendig arbeid.[3] Angst og bekymring kan oppstå ved fare for brudd i rutiner og ritualer, og å mislykkes i sosiale sammenhenger.[3] Slike former for stress kan vise seg i uoppmerksomhet, tilbaketrekning, tvangstanker, hyperaktivitet, aggressiv eller opposisjonell atferd.[57] Depresjon er ofte et resultat av kronisk frustrasjon etter gjentatte ganger å ha mislyktes i sosialt samspill med andre.[3] Kliniske erfaringer antyder at frekvensen av selvmord kan være høyere blant dem med Aspergers syndrom, men dette har ikke blitt bekreftet av systematiske empiriske studier.[69]
Undervisning er viktig for at familien skal kunne utvikle strategier for å forstå styrker og svakheter hos familiemedlemmet som er rammet. Dersom diagnostisen stilles i ung alder, er prognosen bedre, noe som gjør det gjør det mulig å komme tidlig inn med tiltak. Intervensjoner i voksen alder kan også være verdifulle, men er noe mindre effektive.[4]
Forsøk på å tallfeste forekomsten av tiltanden gir svært varierende resultater. En gjennomgang av epidemiologiske studier av barn fra 2003 fant en prevalens mellom 0,03 til 4,84 av 1000, hvor forholdstallet mellom autisme og Aspergers syndrom varierte fra 1,5:1 til 16:1.[70] En del av variansen i estimatene kan forklares med forskjeller i de diagnostiske kriteriene. For eksempel fant en relativt liten studie fra 2007 at av 5484 åtte år gamle barn i Finland fylte 2,9 barn per 1000 ICD-10 kriteriene for en diagnose på Aspergers syndrom. 2,7 av 1000 fylte Gillberg og Gillbergs kriterier, 2,5 av 1000 fylte DSM-IV kriterer, 1.6 av 1000 fylte Szatmari et al.s kriterier og 4,3 av 1000 fylte kriteriene hvis man benyttet kriteriene fra alle de fire diagnosesystemene. Gutter synes å ha høyere sannsynlighet for å utvikle Aspergers syndrom enn jenter. Estimater av kjønnsforholdet varierer fra 1.6:1 til 4:1 ved Gillberg og Gillbergs kriterier.[71]
Angstlidelser og depresjon er de vanligste komorbide tilstandene hos personer med Aspergers syndrom og har tilsammen en forekomst beregnet til 65 %.[3] Depresjon er vanlig hos ungdom og voksne, mens barn har økt sannsynlighet for symptomer knyttet til ADHD.[72] En studie av menn med Aspergers syndrom fant økt forekomst av epilepsi, og høy grad (51 %) av nonverbale lærevansker.[73] Aspergers syndrom er assosiert med tics, Tourettes syndrom og bipolar lidelse. Det stereotype atferdsmønsteret ved Aspergers syndrom har mange likhetstrekk med symptomer på tvangslidelser og tvangspreget personlighetsforstyrrelse.[74] Selv om mange av studiene er basert på pasienter fra en psykiatrisk klinikk og ikke benytter standardiserte mål, virker det rimelig å konkludere med at komorbide tilstander er relativt vanlig.[11]
Tilstanden er oppkalt etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger (1906-1980) og er en relativt ny diagnose innen autismespekteret.[75] Asperger synes som barn ut til selv å ha ha hatt noen av symptomene innen tilstanden som er oppkalt etter ham.[76][77] I 1944 beskrev Asperger fire barn fra sin praksis[4] som hadde vansker med sosialt samspill. Barna manglet nonverbale kommunikasjonsevner, de var ikke i stand til å vise empati overfor jevnaldrende, og de var fysisk klønete. Asperger kalte tilstanden «autistisk psykopati» og beskrev forstyrrelsen som først og fremst preget av sosial isolasjon.[12] I motsetning til dagens Aspergers syndrom kunne autistisk psykopati være til stede hos mennesker med alle nivåer av intelligens inkludert de med psykisk utviklingshemning.[78] Nazistisk eugenikk argumenterte for tvangssterilisering og drap av sosiale avvikere og psykisk utviklingshemmede. I en årrekke etter andre verdenskrig var det dominerende bildet av Hans Asperger en barnelege som kalte sine unge pasienter for «små professorer»,[10] og mente at noen av dem ville være i stand til eksepsjonelle prestasjoner og kunne bli originale tenkere senere i livet.[4] Det ble ansett at han var en fagmann som derfor forsvarte noen av barnas rett til å leve siden, de kunne være nyttige for det nazistiske samfunnet, og selv forsøkte han i etterkrigstiden å fremstille det som om han hadde kjempet for menneskeverdet til alle med forstyrrelsen. I ettertid er det blitt avslørt at han også sendte de barna som hadde de alvorligste problemene til Am Spiegelgrund, der de senere ble avlivet.[79][80][81] Hans artikkel om tilstanden ble utgitt på tysk under andre verdenskrig og ble i liten grad lest andre steder enn i Tyskland.
Lorna Wing populariserte begrepet Aspergers syndrom i engelskspråklige medisinske miljøer i en publikasjon fra 1981[82] om en rekke case-studier av barn med de samme symptomene.[75] Uta Frith oversatte Aspergers originalartikkel til engelsk i 1991.[10] Diagnostiske kriterier ble skissert av Gillberg og Gillberg i 1989 og ved Szatmari et al. samme år.[71] Aspergers syndrom ble en standardisert diagnose i 1992, da den ble inkludert i den tiende utgaven av Verdens helseorganisasjons diagnostiske manual, ICD-10 . I 1994 ble diagnosen lagt til i den fjerde utgaven av den amerikanske psykiatriforeningens diagnosesystem DSM-IV.[12]
Deretter har det blitt publisert hundrevis av bøker, artikler og nettsteder med beskrivelser av Aspergers syndrom. Prevalensestimatene har økt dramatisk for autismespekterlidelser, hvor Aspergers syndrom nå[når?] er anerkjent som en viktig undergruppe.[75] Om tilstanden skal sees som forskjellig fra høytfungerende autisme, var per 2006 ansett som et grunnleggende problem som krevde videre studier.[4] Det ble (per 2006) også stilt spørsmål ved den empiriske gyldigheten både av DSM-IV- og ICD-10-kriteriene for diagnosen.[5]
Internett har gjort det mulig for personer med Aspergers syndrom å kommunisere med hverandre på en måte som tidligere ikke var mulig fordi de som hadde fått denne diagnosen, bodde spredt og var få. Internettsider som Wrong Planet har gjort det lettere for enkeltpersoner å få kontakt med andre.[13]
Mennesker med autisme har tatt til orde for et nytt syn på autismespekterforstyrrelser som komplekse syndromer heller enn sykdommer som må kureres. Tilhengere av dette synet avviser forestillingen om at det finnes en «ideell» hjernekonfigurasjon og at eventuelle avvik fra normalen er patologiske.[83] Synspunktene er grunnlaget for interesseorganisasjoner som oppfordrer mennesker med autisme til å være stolte av seg selv på lik linje med andre og kreve de samme rettigheter.[84] Kontrasten mellom holdningene til voksne med Aspergers syndrom, og pårørende til barn med tilstanden, kan være stor. Mens voksne med selvidentifisert Aspergers syndrom vanligvis ikke ønsker å bli helbredet, søker foreldre med barn som har Aspergers syndrom vanligvis hjelp og ønsker behandling for sine barn.[85]
Enkelte forskere har hevdet at Aspergers syndrom kan ses på som en alternativ kognitiv «stil» og ikke som en lidelse eller en funksjonshemming,[13] og mener at tilstanden bør fjernes fra diagnosesystemet på samme måte som homofili ble fjernet.[86] I en artikkel fra 2002 skrev den engelske psykologen og forskeren Simon Baron-Cohen om mennesker med Aspergers syndrom: «I den sosiale verden er det ingen stor fordel å ha et presist øye for detaljer, men i de verdener som handler om matematikk, data, katalogisering, musikk, lingvistikk, ingeniørfag og vitenskap kan et øye for detaljer føre til suksess fremfor fiasko.» Baron-Cohen oppga to grunner til at det fortsatt kan være nyttig å se på Aspergers syndrom som en funksjonshemming: å sikre særskilte støttetiltak, og å gjenkjenne emosjonelle vansker knyttet til redusert empati.[87] I en artikkel fra 2018 tok Baron-Cohen til orde for å endre navnet på diagnosen, ettersom han anså at Hans Aspergers tilknytning til nazistenes rasehygieneprogram gjør det upassende å knytte Aspergers navn til menneskers diagnose.[80]
Kjente personer med diagnosen inkluderer:
Videre har det også vært spekulert på om flere viktige historiske personer, deriblant professor Asperger selv,[100] Albert Einstein, Isaac Newton[101], Thomas Jefferson,[102] Jeremy Bentham,[103] Adolf Hitler,[104] Glenn Gould[105] og Ludwig Wittgenstein[106] hadde Aspergers syndrom.[107] Disse spekulative diagnosene, spesielt de posthume sådane, er kontroversielle da de bare er basert på biografisk informasjon og i blant ikke tar opp dokumenterte trekk som skulle tale mot en sådan tilstand. Aspergeraktivister bruker ofte slike spekulasjoner som argument for positive sider ved syndromet, og mot ønsker om å «kurere» tilstanden.[108]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
