Arpad Elo

Arpad Emrick Elo (født Élő Árpád Imre^[2][3], 25. august 1903 i Egyházaskesző, Ungarn, død 5. november 1992 i Brookfield Wisconsin) er opphavsmannen til Elo-ratingsystemet for tomannsspill som sjakk eller Go.

Arpad Elo
Født		25. aug. 1903 Pápa Egyházaskesző
Død		5. nov. 1992[1] (89 år) Milwaukee Brookfield[1]
Beskjeftigelse		Sjakkspiller, fysiker, akademiker, universitetslærer, oppfinner, statistiker
Utdannet ved		University of Chicago (–1926)
Nasjonalitet		USA Ungarn
Arbeidssted		Marquette University
Fagfelt		Fysikk, astronomi

Liv og virke

Bakgrunn

Arpad Elo ble født i Ungarn og flyttet som barn til USA med sine foreldre i 1913.

Karriere

Elo var professor i fysikk ved universitetet i Marquette i Milwaukee, Wisconsin. Han var også en svært dyktig sjakkspiller. Innen 1930-årene var han den sterkeste spilleren i Milwaukee, en av USAs sterkeste sjakkbyer. Elo vant «the Wisconsin State Championship» åtte ganger.^[4]

Elo døde i Brookfield, Wisconsin i 1992.

Elos ratingsystem

Utdypende artikkel: Elo-rating

Elo er mest kjent for sitt ratingsystem for sjakkspillere. Det opprinnelige sjakkratingsystemet ble utviklet i 1950 av Kenneth Harkness, økonomisjef i De forente staters sjakkforbund (USCF). Innen 1960 utviklet Elo sin egen formel, basert på alle data samlet opp ved å bruke ratingsystemet til Harkness. Formelen hadde grunnlag i matematiske metoder hentet fra statistikkfaget, og utgjorde en forbedring av Harkness-systemet. Det nye ratingsystemet ble godkjent på et møte i USCF i St. Louis, Missouri i 1960.

I 1970 bestemte FIDE, verdens sjakkforbund, å bruke Elo-ratingsystemet. Fra da av og til midten av 1980-årene var det Elo selv som sto for ratingkalkulasjonene. Arbeidet med kalkuleringene var på den tiden en relativt overkommelig oppgave, siden det var færre enn 2000 spillere som ble ratet av FIDE. Etter hvert ga FIDE ansvaret for ratingberegningene videre til andre, ekskludert Elo. FIDE la også til nye regler for «kvalifikasjoner for rating» i sin håndbok som tildelte vilkårlige ratinger (typisk i 2200-området som er det laveste sjiktet for en sjakkmester) for spillere som scoret minst 50% i noen få utvalgte turneringer, som for eksempel sjakkolympiader.^[5][6] Elo og andre protesterte mot disse nye reglene, begrunnet med at disse var vilkårlige og politisk drevet frem.

Bøker

• The Rating of Chessplayers, Past and Present (1978), Arco. ISBN 0-668-04721-6