gresk astronom From Wikipedia, the free encyclopedia
Aristarkhos fra Samos (født rundt 310 f.Kr., død rundt 230 f.Kr.) var en gresk astronom og matematiker fra antikken.
Arkimedes nevner i Sandregningen[2] at Aristarkhos var talsmann for et heliosentrisk system, og han er i så fall en av de første man vet om, som har hevdet et slikt syn.
Det lille en vet om Aristarkhos, stammer fra Arkimedes' Sandregningen. Arkimedes nevner at Aristarkhos studerte under Straton, sannsynligvis mens Straton var i Alexandria som privatlærer for den senere kong Ptolemaios II Filadelfos. Straton var en av de mest konsekvente empirikerne blant peripateerne og også eleven Aristarkhos var mer å regne som en spesialisert naturvitenskapsmann enn en klassisk filosof.
Aristarkhos regnes som den siste i rekken av pythagoreiske astronomer og kom som sin læremester fra Samos. I Sandregningen skrev Arkimedes at Aristarkhos «antok at fiksstjernene og solen er ubevegelige, men at jorden går rundt solen i en sirkel». Også Plutark refererte til Aristarkhos. I sitt verk Om månens ansikt[3] omtaler en av personene «Aristarkhos fra Samos» som mente «at himmelen er i ro, men at jorden dreier i en gåtefull bane, mens den også roterer rundt sin egen akse».[4]
Aristarkhos slo fast at ved halvmåne danner jorden, solen og månen en rettvinklet trekant, noe som gjorde det mulig for ham å beregne solens og månens størrelser ved hjelp av trigonometriske metoder og å utvikle teoriene videre. Siden han ikke observerte parallaksefeil under observasjon av fiksstjernene, postulerte han at de måtte være uendelig langt borte.
I Aristarkhos' eneste bevarte skrift, Om solens og månens størrelser og avstander, tar han utgangspunkt i det det geosentriske verdensbildet, men flere senere filosofer siterer Aristarkhos på at han i et annet skrift la fram en hypotese om den heliosentriske modellen.[5]
Eksempelvis skriver Arkimedes i Sandregningen at Aristarkhos hadde forfattet et skrift der han skriver at den vanlige oppfatningen blant samtidens astronomer var at universet er en sfære med jorda i sentrum, og av en utstrekning som ikke var større enn at sfærens radius tilsvarer avstanden mellom solas og jordas sentrum. Til forskjell fra sin tids konsensus la Aristarkhos fram en tese om at fiksstjernene og sola er ubevegelige, men at jorda beveger seg i en krets med sola som midtpunkt. Sfæren som Aristarkhos mener fiksstjernene er festet til, har sola som midtpunkt, og størrelsen på universet hevder han er slik at jorda beveger seg inne i fiksstjernenes sfære med en omkrets som ikke er større enn at avstanden mellom jordas bane og fiksstjernenes sfære tilsvarer avstanden mellom sfæren og sfærens midtpunkt.[6][7]
Verken Straton og Aristarkhos hadde nok autoritet til å få gjennomslag for sitt syn, og bortsett fra Selevkos som rundt 150 f.Kr. forsøkte å fremme Aristarkhos' heliosentriske modell, lå denne død i rundt 1 800 år inntil Kopernikus' i 1543 publiserte De revolutionibus orbium coelestium («Om himmellegemenes bevegelse»).
Glimtvis dukker den heliosentriske oppfatningen likevel frem. Cicero skrev i Republikken: «Solen...regjerer som princeps og leder for de andre stjernene...Merkurs og Venus' baner ledsager ham som følgesvenner.» Plinius den eldre skrev et århundre senere: «Solen bæres rundt i planetenes midte, styrer ikke bare kalenderen og jorden, men også stjernene selv og himmelen.» Keiser Julian den frafalne skrev om solen: «Han leder stjernenes dans; hans forsyn styrer naturen. Rundt ham, med ham som sin konge, danser planetene sine runder, de dreier rundt ham i perfekt harmoni i nøyaktig avstand, slik de lærde fastslår, de som grubler over himlenes hendelser...» Macrobius kommenterer rundt år 400 det Cicero hadde skrevet: «Han kaller solen herskeren over de andre stjernene, fordi solen styrer deres vandring frem og tilbake i forhold til solen. Således styrer solens kraft og makt de andre stjernenes baner, innenfor fastlagte grenser.»[8]
Et krater på månen og asteroide nr 3.999 har fått navn etter Aristarkhos, og Samos internasjonale lufthavn går under navnet Aristarkhos lufthavn.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
.jpeg)
