tekstilkunst, der motiver av stoffbiter syes på et bunnstoff From Wikipedia, the free encyclopedia
Applikasjonssøm er en form for tekstil dekorasjonsteknikk, der motiv klippes ut av ett eller flere stoff og festes på et bakgrunnstoff, for å danne et mønster, eller fortelle en historie. Eksempler på det siste er det engelske Hastingsteppet fra 1966, eller teppene som fortalte kongenes historie i Kongedømmet Dahomey.
Ofte syes motivstoffet på oversiden av bunnstoffet. I andre teknikker klippes det åpninger av ulik form i bunnstoffet, slik at motivstoffet festes på baksiden av dette og er synlig gjennom åpningene. Applikasjonssøm var opprinnelig et håndarbeid, og er det ofte fremdeles, men symaskiner brukes også når man applikerer.
Ordet applikere kommer fra det franske verbet appliquer,[1] som igjen kommer fra det latinske applicare.[2]
Både lappeteknikk og quilting er beslektede tekstile teknikker, og brukes også ofte kombinert med applikasjon.[3]
Det eldste eksisterende applikasjonsarbeidet man kjenner til, er en egyptisk baldakin, som er fra ca. 980 f.Kr. Den er sydd av kvadrater av gaselleskinn som er dekorert med applikerte symboler. Noen av disse symbolene brukes fortsatt i egyptiske applikasjoner.[4]
Applikasjonsteknikk kjennes også fra norsk draktskikk, som dekorasjon på blant annet bringeduker[5] og lommer[6]. Jakken på herrebunader fra Øst-Telemark (disse herrebunadene kalles lokalt «gråkufter»[7]) har applikasjoner i svart ullstoff (vadmel eller klede) på hvit (ufarget) eller flaskegrønn bunn.[7]
Applikasjonssøm har også forekommet i motebildet i enkelte perioder. I 1950-årene var det moderne med vide filtskjørt med et applikert motiv på. På engelsk kalles disse skjørtene «poodle skirts», fordi applikasjonsmotivet ofte er en puddel. De første puddelskjørtene ble designet av amerikanske Juli Lynne Charlot.[8]
På San Blas-øyene utenfor kysten av Panama lages det spesielle applikasjonsarbeider til kvinnenes fargerike bluser, molas, der mønstrene tidligere lignet de tradisjonelle kroppsmalingsmønstrene. Senere er også mer moderne motiver brukt.[9]
På begynnelsen av 1800-tallet ble applikasjonsteknikken innført på Hawaii. Med tiden utviklet kvinnene på Hawaii en særegen applikasjonsstil der det tradisjonelt kun brukes ensfargede stoffer. Hovedmotivet som skal applikeres på et bunnfelt klippes ut av et stoffstykke som er brettet diagonalt to ganger før det klippes. Motivet blir da symmetrisk, både horisontalt og vertikalt. Tradisjonelle farger i applikasjonsarbeidene er røde motiver på hvit bunnfarge, gule motiver på hvit bunnfarge eller grønne motiver på hvit bunnfarge. Utover 1900-tallet ble det mer vanlig å kombinere rødt, grønt og gult i samme applikasjonsarbeid, men fortsatt på hvit bunn.[10]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.