Aphelium

Aphelium, eller aphel eller solfjerne,^[1] er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen.^[2] Jorden passerer sitt aphelium i begynnelsen av juli.

Jordens bane rundt solen.

Dato og tid (UTC) for jordens perihelium og aphelium
År	Perihelium		Aphelium
	dag	tid	dag	tid
2010	3. januar	00:09	6. juli	11:30
2011	3. januar	18:32	4. juli	14:54
2012	5. januar	00:32	5. juli	03:32
2013	2. januar	04:38	5. juli	14:44
2014	4. januar	11:59	4. juli	00:13
2015	4. januar	06:36	6. juli	19:40
2016	2. januar	22:49	4. juli	16:24
2017	4. januar	14:18	3. juli	20:11
2018	3. januar	05:35	6. juli	16:47
2019	3. januar	05:20	4. juli	22:11
2020	5. januar	07:48	4. juli	11:35
2021	2. januar	13:51	5. juli	22:27
2022	4. januar	06:55	4. juli	07:11
2023	4. januar	16:17	6. juli	20:07
2024	3. januar	00:39	5. juli	05:06
2025	4. januar	13:28	3. juli	19:55
2026	3. januar	17:16	6. juli	17:31
2027	3. januar	02:33	5. juli	05:06
2028	5. januar	12:28	3. juli	22:18
2029	2. januar	18:13	6. juli	05:12

Den motsatte betydningen, det vil si det punktet når himmellegemet er nærmest solen, kalles perihelium. Bare legemer med ellipseformet bane omkring solen kan ha et aphelium. De når sitt aphelium én gang per runde.

Apogeum er det punktet i en bane som befinner seg lengst bort fra jorden (på gresk geos). Det motsatte heter perigeum. Disse begrepene benyttes først og fremst om månen og kunstige satellitter.

Jordas aphelium

Dato og tid for når Jorda er fjernest fra Sola i sin bane, finner du i tabellen til høyre. Avstanden til Sola er da 152,1 millioner km, mot 147,1 millioner km på periheldagen i juli. Tid for apheldagen vingler 1–3 døgn frem og tilbake på grunn av påvirkninger fra andre himmellegemer enn sola. Aphelium var ved sommersolverv i 1246, men kommer ett døgn seinere omtrent hvert 57. år og vil være ved høstjevndøgn om 4000 år.^[3]

Så på denne årstida får Jorda kollektivt (summert over begge halvkuler) lite lys og lite varme. Fra den datoen nærmer vi oss Sola, og vi på den nordlige halvkule får nok nå mindre sol og varme, men totalt for jordkloden blir det mer. Avstanden til Sola varierer fordi jorda går i en elliptisk bane rundt sola, men det varierer også – hvert 100 000 år er det nesten en sirkel, og så ut igjen.^[3]

Døgnets lengde

Døgnets lengde kan bestemmes på mange måter, vi med våre svært nøyaktige tekniske klokker foretrekker nå mest en gjennomsnittstid for døgnet, regnet ut for et gjennomsnitt av flere år. Men dette døgnet må vi med års mellomrom i blant øke med ett sekund fordi farten på jordas snurring rundt seg selv stadig avtar, mest på grunn av månens påvirkning på tidevannet.^[4]

En annen, riktigere og eldste måte å bestemme døgnets lengde på er å bruke soldøgnet, tiden til neste gang solen er for eksempel rett i sør, for oss her nord. Soldøgnets lengde varierer flere minutter i løpet av et år, og jordas aphelium er altså årets korteste soldøgn. Fordi et soldøgns lengde er tida det tar for jorda å snurre 360° rundt seg selv (kalles Siderisk tid) + litt til for å se sola mot sør fordi vi har også gått et lite vinkelstykke (omtrent 1°, som tar 4 minutter) i banen jorda har rundt sola. Og den vinkelen per døgn er minst når vi er lengst fra sola.

Referanser

1. «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 12. mars 2024.
2. «aphelium». Store norske leksikon (på norsk). 22. august 2023. Besøkt 12. mars 2024.
3. «Perihelion and Aphelion». Time and Date AS. 3. januar 2022. Besøkt 3. januar 2022.
4. «Skuddsekund». Justervesenet. 3. januar 2022. Besøkt 3. januar 2022.