From Wikipedia, the free encyclopedia
Aoife Mannion (født 1995) er en profesjonell fotballspiller som spiller for Manchester United i den engelske Super League (WSL) og for det irske landslaget.[4] Hun har også spilt for England, på ungdomsnivå og ble kalt inn til landslags samling i august 2019, men fikk aldri spilletid før hun debuterte for Irland i februar 2023.[5] Mannion begynte sin seniorkarriere hos Aston Villa før hun dro til Birmingham City og så videre til Manchester City. Hun har blitt plukket ut til årets lag to ganger.
Aoife Mannion | |||
---|---|---|---|
Født | 24. sep. 1995[1] (29 år) Solihull | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Høyde | 168 cm [2] | ||
Posisjon | Midtstopper [3] | ||
Klubbinformasjon | |||
Spiller for | Manchester United | ||
Draktnr. | 5 | ||
Ungdomsklubb | |||
År | Klubber | ||
– | Birmingham City | ||
– | Aston Villa | ||
Klubber | |||
År | Klubber | Kamper (mål) | |
2012–2013 | Aston Villa | 13 (0) | |
2013–2019 | Birmingham City | 93 (0) | |
2019–2020 | Manchester City | 7 (0) | |
2021– | Manchester United | 17 (0) | |
Landslag | |||
År | Lag | Kamper (mål) | |
2010 | England U15 | 2 (0) | |
2010–2012 | England U17 | 15 (0) | |
2012–2014 | England U19 | 21 (0) | |
2014 | England U20 | 3 (0) | |
2015–2016 | England U23 | 10 (2) | |
2023– | Irland | 2 (0) | |
Mannion vokste opp i Solihull i England, og gikk på St Peter's Catholic School, hvor hun gikk i klasse med fotballspiller Jack Grealish.[6] Fra 2012 til 2014 gikk hun på Solihull School sixth form college.[7] Mannion begynte å spille fotball da hun var seks år gammel, og spilte da for Celtics Reds hvor hun var kaptein da de vant en Warwickshire County League tittel. I 2006 dro hun fra Celtic Reds U10, og dro til Birmingham City Centre of Excellence.[8] Hun var ofte tilstede på St Andrew's for å se herrelaget til Birmingham City spille, sammen med faren.[9] I oppveksten spilte hun også gælisk fotball.[6]
Etter å ha spilt for Aston Villa sitt Centre of Excellence, fikk hun spille for A-laget i juli 2012.[6] Laget spilte i andredivisjon i FA Women's Premier League National Division. Mannion spilte 21 kamper i alle turneringer for Aston Villa, da de vant Women's Premier League Cup i 2012-13 etter å ha slått Leeds United på straffer i finalen.[10]
August 2013, signerte Mannion for Birmingham City.[11] Hun fikk debuten sin 16. oktober 2013, i den første kampen mot det finske laget PK-35 Vantaa, i Champions League 2013-14.[11] Birmingham slo PK-35 Vantaa 1-0, og gikk videre til åttedelsfinalen.[12] Mannion spilte hvert eneste minutt i seriekampene, og ble nominert til PFA Women's Young Player of the Year i 2015, men ble slått av Leah Williamson.[13] Hun signerte en ny kontrakt i forkant 2016-sesongen.[14][15] I 2016 fortsatte Mannion der hun slapp av i sesongen før, og startet alle kamper bortsett fra siste seriekampen. Da hadde hun startet i 44 seriekamper på rad. Birmingham kom seg til FA Cup finalen for andre gang i historien. Mannion startet også denne kampen, men Birmingham måtte se seg slått 4-1 av Manchester City.[16] Under Marc Skinner, ble Mannion valgt ut til PFA Team of The Year, i 2017-18 og 2018-19.[17][18] Etter at hun avslo tilbudet om ny kontrakt, forlot hun klubben 30. juni 2019.[19]
9. juli 2019 annonserte Manchester City signeringen av Mannion.[20] Hun hadde da signert under på en to-års kontrakt. Hun startet sin første kamp for City, mot Manchester United i sesongens første kamp. City slo United 1-0, i det som ble det første profosjonelle manchesterderbyet på kvinnesiden, spilt foran 31 213 tilskuere.[21] Hun skåret sitt første mål for klubben 12. september 2019, mot den sveitsiske klubben Lugano, i Champions League.[22] 19. oktober 2019 røk Mannion korsbåndet i Champions League kampen mot Atlético Madrid.[23] Skaden holdt henne vekke fra fotballen i seksten måneder. 28. februar 2021, 498 dager siden hennes siste kamp, var hun tilbake, og ble byttet inn i det 72. minuttet i kampen mot hennes gamle lag Birmingham City.[24] City vant kampen 4-0. Hun spilte fra start, for første gang siden skaden, mot Tottenham Hotspur 4. april 2021. Hun spilte hele kampen og City vant 3-0.[25][26] Mannion forlot klubben på slutten av 2020-21 sesongen, da kontrakten hennes gikk ut. Hun fikk elleve kamper for Manchester City.[27]
26. juli 2021, signerte Mannion en to-års kontrakt med Manchester United.[28] Debuten for klubben kom fra start i sesongåpningen 2021-22 mot Reading, hvor United vant 2-0.[29] 2. februar 2022, røk hun korsbåndet på nytt.[30] Etter elleve måneder ute spilte hun sin første kamp i privatkamp mot Birkirkara på Malta i januar 2023.[31] Hennes første tellende kamp etter skaden kom da United møtte Durham i FA-cupen, hvor United vant 5-0.[32] Mannion begynte kampen på benken, og ble byttet inn etter 74 minutter. 19. juli 2023, signerte Mannion en kontrakforlengelse med klubben.[33]
Mannion har hatt muligheten til å representere både landet hvor hun ble født, England og Irland hvor foreldrene hennes er fra.[34]
Mannion representerte England på U15, U17, U19, U20 og U23 nivå.[11] Hun spilte kvalifiseringen til U17-EM i både 2011 og 2012, men de klarte ikke å kvalifisere seg.
Mannion ble så kalt opp til å representere England i U19-EM i 2012 og 2013. Hun spilte alle kampene, og i 2013 kom England til finalen men tapte mot Frankrike.[35] Selv med tap kvalifiserte laget seg til U20-VM i Canada.[36] Mannion spilte igjen hver kamp i turneringen, men denne gangen spilte de uavgjort mot Sør-Korea og Mexico for så å tape mot Nigeria. Dette førte til at de endte på en tredjeplass i gruppen, og røk ut av turneringen.
I mai 2015, var Mannion med og spilte for U23 laget i det nordiske mesterskapet.[37] Det endte i tre tap: 3-0 mot Norge, 3-1 mot Sverige og 2-1 mot USA.[38] I mars 2016 spilte hun for U23 i La Manga turneringen. England vant overraskende nok den første kampen mot Tyskland 1-0, men tapte 1-0 mot USA[39].
Mannion ble for første gang med i uttaket for A-laget, som skulle spille privatkamper mot Norge og Belgia, men hun fikk ikke noe spilletid.[40] Hun ble igjen tatt ut på laget i kampene mot Portugal og Brasil, men ble igjen sittende på benken.[41]
I februar 2023 ble Mannion tatt ut i laguttaket for Irland, etter å ha endret hvilken nasjon hun kunne spille for.[42] Hun debuterte for Irland 22. februar, og spilte 70 minutter i en privatlandskamp mot Kina. Kampen endte 0-0.[43] Hun ble ikke tatt ut i Irlands tropp til VM i 2023, etter å ha blitt skadet på trening en måned før laguttaket.[44]
Klubb | Sesong | Liga | FA Cup | Ligacupen | Champions League | Totalt | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Divisjon | Kamper | Mål | Kamper | Mål | Kamper | Mål | Kamper | Mål | Kamper | Mål | ||
Aston Villa | 2012-13 | WPL National | 13 | 0 | 3 | 0 | 5 | 0 | — | 21 | 0 | |
Birmingham City | 2013 | WSL | 4 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 | 0 | 6 | 0 |
2014 | 14 | 1 | 2 | 0 | 3 | 0 | 4 | 0 | 23 | 1 | ||
2015 | 14 | 1 | 2 | 0 | 7 | 0 | — | 23 | 1 | |||
2016 | 15 | 1 | 1 | 0 | 4 | 0 | — | 20 | 1 | |||
2017 | 8 | 0 | 0 | 0 | — | — | 8 | 0 | ||||
2017-18 | 18 | 3 | 2 | 0 | 4 | 0 | — | 24 | 3 | |||
2018-19 | 20 | 2 | 0 | 0 | 6 | 1 | — | 26 | 3 | |||
Totalt | 93 | 8 | 7 | 0 | 24 | 1 | 6 | 0 | 130 | 9 | ||
Manchester City | 2019-20 | WSL | 4 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 3 | 1 | 7 | 1 |
2020-21 | 3 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 4 | 0 | ||
Totalt | 7 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 | 1 | 11 | 1 | ||
Manchester United | 2021-22 | WSL | 12 | 0 | 1 | 0 | 6 | 0 | — | 19 | 0 | |
2022-23 | 5 | 0 | 4 | 0 | 0 | 0 | — | 9 | 0 | |||
Totalt | 17 | 0 | 5 | 0 | 6 | 0 | 0 | 0 | 28 | 0 | ||
Totalt i karrieren | 130 | 8 | 15 | 0 | 35 | 1 | 10 | 1 | 190 | 10 |
Land | År | Kamper | Mål |
---|---|---|---|
England U17 | 2011 | 0 | 0 |
2012 | 0 | 0 | |
Totalt | 0 | 0 | |
England U19 | 2012 | 3 | 0 |
2013 | 8 | 0 | |
2014 | 3 | 0 | |
Totalt | 14 | 0 | |
England U20 | 2014 | 3 | 0 |
Totalt | 3 | 0 | |
England U23 | 2018 | 1 | 0 |
Totalt | 1 | 0 | |
England | 2019 | 0 | 0 |
Totalt | 0 | 0 | |
Totalt for England | 18 | 0 | |
Irland | 2023 | 2 | 0 |
Totalt | 2 | 0 | |
Totalt i karrieren | 20 | 0 |
Aston Villa
Birmingham City
Manchester City
Manchester United
England
Individuelle
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.