Antropomorfisme (fra gresk ἄνθρωπος (ánthrōpos) «menneske» og μορφή (morphē) «skikkelse» eller «form»)[1][2] er å tillegge det som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper. Dette gjelder særlig det guddommelige og naturen, men kan også gjelde beskrivelser av døde gjenstander. Krefter i tilværelsen kan således framstilles som menneskelige vesener, altså bli personifisert, eller dyr kan få menneskelige trekk.
Bilder og symboler med referanser til mennesket appellerer direkte til vår egne liv og erfaringer og virker dermed sterkere, og antropomorfisme brukes både i mytologi og moderne populærkultur.
Antropomorf, teriomorf og prosopopeia
 Adjektivet antropomorf kan også brukes om menneskeliknende overnaturlige fabelvesener og eventyrskikkelser, for eksempel nisser og troll. Eventyrskikkelser som likner dyr mer enn mennesker, for eksempel drager og enhjørninger, kan kalles teriomorfe, etter det greske θηρίον (thēríon) som betyr «villdyr». Snakkende dyr, enten de er hentet fra gamle fabler eller moderne tegneserier, er eksempler på antropomorfe skikkelser i litteraturen. Polyteistiske religioner er vanligvis mer utpreget antropomorfiske, men også visse steder i Bibelen beskrives den jødisk-kristne Gud i situasjoner der han oppfører seg som eller tar form av et menneske: i 1 Mos 3:8 vandrer Gud i Edens hage[3] og i 1 Mos 32:22-32 slåss han med Jakob i skikkelse av en mann.[4] Begrepet antropomorfisme brukes særlig om bildeframstillinger, mens personifikasjon og besjeling kalles prosopopeia i klassisk retorikk. Antropomorfisme og prosopopia betyr altså det samme. |
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
