From Wikipedia, the free encyclopedia
Antoninus Liberalis (gresk: Ἀντωνῖνος Λιβεράλις) var en gresk lærd og mytograf i antikken som under sitt latinske navn antagelig var virksom under keiser Antoninus Pius, en gang mellom 100 og 200 e.Kr.[1] Det er bortimot ingen informasjon om forfatteren. Han er kjent fra et enkelt verk, Samling av metamorfoser.
Det eneste bevarte verk etter ham er Samling av metamorfoser (Μεταμορφώσεων συναυωυή), basert på hellenistiske kilder, særlig Nikandros fra Kolofon, en samling på 41 meget korte sammendrag av fortellinger om mytiske metamorfoser (forvandlinger) påvirket av fornærmede guddommer, unik ved at de er framstilt i prosa og ikke som poesi. Den litterære sjanger med myter om forvandlinger av menn og kvinner, helter og nymfer, til stjernebilder, har betegnelsen Katasterismoi (gresk: Καταστερισμοί, «plassering blant stjerner»). Denne sjangeren var populær under antikken. Verket til Antoninus Liberalis har mer polerte paralleller i det bedre kjente Metamorfoser av Ovid og Metamorfoser av Lucius Apuleius. Sistnevnte er mer kjent som Det gyldne esel (Asinus aureus) etter omtale av Augustin av Hippo.[2] Som dem er kildene, i den grad de kan etterspores, hellenistiske verker, som Nikandros’ Heteroeumena og Ornithogonia (tilskrevet Boios).[3]
Verket har overlevd i et enkelt manuskript fra sent på 800-tallet. Det er nå i Bibliotheca Palatina ved Universitetet i Heidelberg. Manuskriptet inneholder flere verker. Det ble fraktet til Basel en gang rundt 1437. I 1553 ga Hieronymus Froben det til Ottheinrich von der Pfalz som overlot det til biblioteket. I 1623, med resten av biblioteket, ble det fraktet til Roma. I 1787 havnet det i Paris som en del av Napoléons plyndring under betingelsene av Tolentino-traktaten. I 1816 kom igjen tilbake til Heidelberg hvor det har vært siden.[4]
Guilielmus Xylander ved Universitetet i Heidelberg trykte det i 1568. Da noen tekstsider har forsvunnet siden denne trykkingen, er også denne utgaven en nødvendig autoritet for teksten.
Mange av de forvandlingene som omtales i verket er funnet i andre verker, og del av dem kan være oppfinnelser av Antoninus. Fortellingens væremåte er lakonisk og i en konversjonspreget prosa: «denne fullstendig ukunstneriske tekst», slik Sara Myers har karakterisert den,[5] gir den korteste sammendrag av tapte forvandlinger av mer ærgjerrige forfattere, slik som Nikandros og Boios. Francis Celoria, oversetter av en utgivelse fra 1992, anser teksten som perfekt akseptabel koiné-gresk, skjønt med tallrike Hapax legomenon; den er «strengt enkel» og hovedsakelig blottet for grammatiske småord som kunne gi humor eller en personlig fortellerstil.[6]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.