Antifon

Antifon (gresk ἀντίφωνον, ἀντί «motsatt» + φωνή «stemme», antifonos, «motlydende») er i kristen musikk og ritualer en vekselsang ved et (eller to) kor eller forsamling, vanligvis i gregoriansk sang, til en salme eller andre tekster i religiøs tjeneste eller musikalsk verk. I nordisk liturgi betegner antifonal sang en vekselsang mellom prest og forsamling.

Liber responsorium, viser på høyre side antifoner for første matutin (morgenbønn) i julen. Den assosierte salmetone er indikert ved nummer og avslutningsstemme og stemmer for avslutningene i doksologi som er indikert med vokaler:et in secula seculorum amen.

Grunnet denne bakgrunnen har det generelle begrepet antifoni oppstått som benyttes for å betegne enhver form kall og svar i sangstil som eksempelvis i indisk kirtan eller sjømannssanger av typen sjanti. Særskilt er en enhver form for musikk som blir framført av to delvis uavhengige kor i interaksjon, ofte syngende skiftende musikalske fraser karakterisert som «antifonale».^[1] Antifonale salmesang er synging eller musikalsk spilling av salmer av alternerende grupper av opptredende.^[2]

Opprinnelse

Speilstrukturen i hebraiske salmer var antagelig en gjengivelse av den antifonale metode som ble benyttet i de religiøse ritualene hos oldtidens israelitter. I henhold til historikeren Sokrates Scholastikos fra Konstantinopel ble det introdusert i kristen religionsdyrkelse av Ignatius av Antiokia (død 107 e.Kr.) som i en drømmevisjon hadde sett engler synge i alternerende kor, men muligens hadde han også sett det i praksis i jødiske sammenhenger.^[3]

Antifoner kan ha forblitt en integrert del av gudsdyrkelsen i den gresk-ortodokse kirke^[4] og i orientalske katolske kirker.^[5] Det var ikke praksis i den vestlige katolske kirke før mer enn to århundrer senere. Ambrosius, biskop av Milano, og pave Gregor I den store, grunnleggere av den katolske enstonig kirkesang, er kreditert for «antifonarier», samlinger med musikk som var egnet for antifoni og som fortsatt er i bruk i den katolske kirke den dag i dag.^[6]

Referanser

1. Foley, E. & Paul, M. (2000): Worship music: a concise dictionary, Liturgical Press, s. 18.
2. McKinnon, J. (1989): Music in early Christian literature, Cambridge University Press, s. 10.
3. Zenos, A.C. red. (1957): «The Ecclesiastical History of Socrates Scholasticus», bok VI, kapittel VIII, bind 2, s. 144 i: A Select Library of Nicene and Post-Nicene Fathers of the Christian Church, Second Series, Schaff, P. & Wace, H. red. Grand Rapids: W. B. Eerdmans Publishing Company
4. «Antiphon (in the Greek Church)». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913.
5. «Antiphon (in Greek Liturgy)». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913.
6. Wainwright, G. & Tucker, K. B. W. (2006): The Oxford history of Christian worship, Oxford University Press, s. 244.

Eksterne lenker

• (en) Antiphon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Antifon «O Sapientia quae ex ore Altissimi...» 
• Antifon «O Adonai II Great Advent Antiphon»