Antimilitarisme

Antimilitarisme (sammensatt av gresk anti, «mot», og militarisme, «overdreven militærinteresse»)^[1] er en oppfatning at et lands militærvesen ikke må prioriteres på bekostning av andre viktige samfunnsinteresser, at myndighetene bør unngå krig og bruk av militære maktmidler og at man generelt bør unngå militærvelder og dyrking av det militære. Antimilitarismen har tradisjonelt vært begrunnet enten pasifistisk eller sosialistisk.

Politisk demonstrasjon 1994 mot militære intervensjoner i Somalia, Bosnia og Irak, arrangert av den britiske, delvis kommunistiske Campaign Against Militarism («Kampanje mot militarisme»).

Begrunnelser og historikk

Ernst Barlachs antimilitaristiske Magdeburger Ehrenmal, et minnesmerke over tyske ofre under første verdenskrig, ble reist i Magdeburgs domkirke i 1929, men fjernet i 1934 og endelig konfiskert som «ikke-nasjonal og modernistisk, degenerert kunst» av den tyske nazistaten i 1937. Barlach beskrev selv figurene nederst som «nød», «død» og «fortvilelse», figurene øverst som «krigsføreren», «den som vet» og «den naive». Treskulpturen ble gjenreist i kirken i 1955.

Historisk knyttes antimilitarismen særlig til kampen mot opprustning, våpenkappløp, kapitalisme, nasjonalisme og imperialisme, det vil si en aggressiv makt- og utenrikspolitikk som har som mål å styre og dominere andre land, gjerne ved bruk av våpenmakt. Antimilitarismen forbindes også ofte med pasifistiske protester, selv om antimilitaristene ikke nødvendigvis er pasifister imot bruk av vold; sosialistiske antimilitarister kan snarere være kritiske til det statlig sentraliserte voldsmonopolet og mene at soldatene må vende seg mot sin egen regjering for å stoppe en imperialistisk krig. De kan isteden gå inn for folkevæpning i ulike former. Dette synet kan føre til politisk situasjonsbestemt militærnekting; ikke-pasifistiske militærnektere og antimilitarister kan motsette seg å bruke våpen for det regimet man lever under, eller mot de fiendene som dette regimet peker ut.

I Europa og Norge sto antimilitarismen særlig sterkt i tida før og etter første verdenskrig, ikke minst i den internasjonale arbeiderbevegelsen. Antimilitarismen har i mindre grad preget kampen mot atomvåpen etter andre verdenskrig og protestene mot krigsoperasjoner ledet av Nato og FN, fordi de fleste mener at et samfunn til en viss grad har behov for et militærvesen av hensyn til egen sikkerhet.

• 
  Antikrigskarikaturen «Faren og mora» (The Father and Mother, 1915) av Boardman Robinson framstiller «krigen» som barn av «grådighet» (greed) og «(nasjonal) stolthet» (pride)
• 
  Propagandaplakat fra 1917 som oppfordrer til verving i den amerikanske hæren for å kjempe militært mot tysk militarisme i første verdenskrig og stoppe militarisering som ødelegger kultur og frihet.

Se også

• Det brukne geværs politikk
• Pasifisme
• Fredsbevegelsen
• Opprustning

Referanser

1. Oppslagsordet «antimilitarisme» i Det Norske Akademis ordbok