Andrew Wiles

Andrew John Wiles (født 11. april 1953 i Cambridge i Storbritannia) er en britisk-amerikansk matematiker. Wiles er professor i matematikk ved Princeton University, og han regnes som en av verdens fremste tallteoretikere.^{[trenger referanse]} Wiles er mest kjent for å ha presentert et fullstendig bevis for Fermats siste teorem.^[26]

Andrew Wiles
Født		11. apr. 1953[1][2][3] (72 år) Cambridge[4][5]
Beskjeftigelse		Matematiker, universitetslærer
Utdannet ved		Clare College Merton College (1971–1974) (akademisk grad: bachelorgrad)[6] University of Cambridge (–1980) (akademisk grad: ph.d.)[7][6] King's College School The Leys School
Doktorgrads- veileder		John H. Coates[8]
Far		Maurice Wiles
Mor		Paddy Mowll[9]
Nasjonalitet		Storbritannia
Medlem av		7 oppføringer Royal Society (1989) Det franske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences (1996–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[10] American Academy of Arts and Sciences (1994–) Academia Europaea (2015–) (tilknytning: AE section Mathematics)[11] American Philosophical Society (1997–)[12] Royal Society of Canada
Utmerkelser		21 oppføringer Whitehead Prize (1988)[13] Fellow of the Royal Society (1989) Fermat-prisen (1995) Rolf Schock-prisen i matematikk (1995) Ostrowski-prisen (1996) Royal Medal (1996) Wolf Prize in Mathematics (1996) (statsborgerskap: Storbritannia)[14] The MacArthur Fellows Program (1997) Cole Prize (1997) Kong Faisals internasjonale vitenskapspris (1998) Clay Research Award (1999)[15] Kommandørridder av Order of the British Empire (1999)[16] Shawprisen (2005) Abelprisen (2016) (for verk: Modular Elliptic Curves and Fermat's Last Theorem)[17] Copleymedaljen (2017)[18] Guggenheim-stipendiet[19] Cole-prisen (1997)[20] Shawprisen i matematikk (2005) (statsborgerskap: Storbritannia)[21] De Morgan-medaljen (2019)[22][23] Maryam Mirzakhani Prize in Mathematics (1996)[24] Regius Professor of Mathematics (2018)[25]
Andrew Wiles på Commons

Han ble tildelt Wolfprisen i 1996 og Abelprisen i 2016.^[27]

Giles ble i 1999 utnevnt til kommandørridder av Order of the British Empire.^[28] Han ble dermed opphøyet i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.