From Wikipedia, the free encyclopedia
Andrea Alciati, også Alciato (Andreas Alciatus), (født 8. mai 1492 i Alzate Brianza i nærheten av Comosjøen, død 12. januar 1550 i Pavia) var en italiensk jurist og humanist. Han blir ansett for å være grunnleggeren av den franske skolen innen humanistisk juss.[trenger referanse]
Alciati ble født i Alzate Brianza, nær Milano, og slo seg ned i Frankrike tidlig på 1500-tallet. Han viste store litterære evner i sine utlegninger av lovene og var en av de første til tolke sivilrettslover etter historien, språk og oldstidslitteraturen, og erstatte originalforskning for de servile tolkningene til de bokstavtro. Han publiserte mange juridiske verk og noen kommentarer til Tacitus. Alciati er mest kjent for sin Emblemata,[10] publisert i dusinvis av utgaver fra 1531 og fremover. Denne samlingen av korte latinske versetekster og medfølgende tresnitt, skapte en hel europeisk sjanger, emblembøker, og oppnådde stor popularitet i det kontinentale Europa og Storbritannia.
Første utgave av Emblematum liber ble utgitt i 1531 av Heinrich Steyner i Augsburg. Tidligere hadde Alciato utgitt en samling greske epigrammer (Anthologia epigrammatum Graecorum) oversatt til latin, som trykt i 1529 i Basel.
Hvert epigram i verket har en kort overskrift, den poetiske tekstens essensielle budskap. En kjent lærd, den tyske humanist Conrad Peutinger (1465–1547), sto bak Augsburger-utgaven som benyttet Alciatos tekster. Etter den augsburgske kunstner Jörg Breu d.e.s tegninger, ble tresnittene til boken laget, antagelig av Hans Schäufelin (hans monogram er i annenutgaven av 1531). Den nye formen på emblemet ble funnet, og det skulle snart bli vellykket i hele Europa, besto av tre deler: overskrift, bilde og poetisk tekst (lemma, ikon og epigram). Andrea Alciato synes ikke å ha vært direkte medvirkende til tilblivelsen av førsteutgaven. I pariserutgaven av 1534, som han godkjente, var han svært kritisk til den tidligere utgaven som hadde forskjellige håndverksmessige og redaksjonelle feil.[11]
Bokens store gjennomslag ansporte Alciato til en ny utgave, nå med 113 emblemer – i stedet for de tidligere 104 – under hans navn i 1534 hos Christian Wechel i Paris. En tredje utgave fulgte i 1542, med nok to epigrammer. Så kom Aldo Manuzio med nok en utgave i Venezia i 1546; den var utvidet med 84 emblemer. Så fulgte det en utgave i Frankrike utgitt av Guillaume Rouillé. Denne ble grunnlag for atskillige nyopptrykk og for utgaver på latin, italiensk, spansk, fransk og engelsk. Den endelige utgaven er den som ble utgitt i Lyon i 1550, året Alciato døde. Denne inneholder alle Alciatos egne emblemer, som alle er illustrert.
Alciati døde i Pavia i 1550.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
