Anatomiske retningsbeskrivelser

Anatomiske retningsbeskrivelser betegner anatomi ut fra et bestemt referansesystem. Det er utformet slik at beskrivelser skal passe uansett hvilken stilling et menneske eller et dyr befinner seg i. Det finnes noen forskjeller mellom dyr og mennesker, men mange uttrykkene er felles for medisin og menneskeanatomi på den ene siden og komparativ anatomi og zoologi på den andre siden.

Menneskets anatomiske plan

Alle retningsbeskrivelser tar utgangspunkt i en anatomisk utgangsstilling. Dette innebærer er en person som står oppreist, ser rett frem med hodet rett og føttene fremover og rettvinklet i forhold til kroppen. Armene skal være relativt tett til kroppen, med innsiden av hendene frem, og fingrene strukket ut. Det må bemerkes at dette ikke er den vanlige posisjonen for armene, ettersom en avslappet person ville rotere armene medialt, og latt innsiden av hendene ligge mot kroppen. Tilsvarende er de fleste dyr framstilt i en stående positur med buksiden ned.^[1]

Plan

En kropp i den anatomiske utgangsstillingen kan vi dele opp i tre ulike plan:^[2]

• Sagialplanet deler kroppen i lengdeaksen, og skiller kroppen opp i to like halvdeler, venstre og høyre del av kroppen.
• Frontal- eller koronarplanet går også gjennom kroppens lengdeakse, men står vannrett på medianplanet. Det deler forsiden av kroppen, eller ventrum, fra baksiden av kroppen, eller dorsum.
• Horisontal- eller transversplanet ligger vannrett i forhold til de to andre planene, og går på tvers av kroppen, på mennesker ofte i høyde med navelen. Hos andre virveldyr kalles det ofte for et sagitalt plan.

Retninger

Det finnes en del uttrykk som beskriver den relative plasseringen av anatomiske elementer i forhold til hverandre:^[2]

• Anterior (av lat. ante) og posterior (av lat. post) refererer henholdsvis til hva som er front eller foran og hva som er bak eller bakerst. For eksempel er snuten på en hund anterior til øynene dens, mens haletippen er posterior til haleroten. Ventral og dorsal betyr henholdsvis mot forsiden eller mot baksiden av kroppen, og for mennesket brukes dette synonymt med anterior og posterior.

• Superior og inferior betyr henholdsvis «lenger oppe» og «lenger nede», og betegner og nedre del av kroppen. Uttrykket kan også brukes om organsystemer, slik som for eksempel den øvre og nedre delen av tarmen eller lungene. Disse beskrivelsene brukes også om dyr, fordi disse systemene har en funksjonell retning (mat og luft kommer inn øverst i sine respektive systemer). Vi kan også i de fleste tilfeller bruke kranial og rostral for superior og kaudal for inferior der det er snakk om dyr.^[3]

• Kranialt og kaudal betyr henholdsvis hodeskalle og hale. Disse begrepene er uavhengig om en person står eller ligger, eller om det er et menneske eller en hund (eller en fisk) man snakker om. Et alternativt navn på cranial er rostral (av latin rostrum - nebb), som viser til rettningen fremst mot hodets fremste punkt (hos menneske er dette nesetuppen). Hos mennesker ligger for eksempel øynene rostralt for hjernen.

• Proksimal distal betyr nære og fjernt, og brukes for å beskrive elementer i lemmene i forhoild til kroppen. For eksempel bærer det proksimate leddet på beina til krepsdyr gjeller, mens klør stort sett sitter distalt på lemmet.^[4] Uttrykket kan også brukes om organsystemer med et tydelig sentrum, for eksempel ligger ryggnerven i korsryggen distalt i forhold til hjernen i sentralnervesystemet, og aorta ligger proksimat i forhold til hjertet i sirkulasjonssystemet.

• Lateral og medial betyr midt på (eller i mellom) og langt unna. Bilateralt vil si at noe ligger på begge sider av medianplanet, som i bilateral symmetri.^[5]

• Dextra og sinistra (gjerne forkortet dex og sin) betyr henholdsvis høyre og venstre. Disse uttrykkene bruke si en del anatomisk litteratur der det er bilde av elementer hvor plassingen ikke alltid er åpenbar. Begrepet brukes sjelden, fordi de fleste strukturer i kroppen er bilaterale, og høyre og venstre gir liten mening.

• Axial og viceral viser til henholdsvis kroppes midtakse (ryggraden) og innvollene. Dette svarer til to hovedregioner av kroppen. De axiale delene av kroppen er ryggraden og de delene av skjelettet og musklene som vi har bevisst kontroll på. De vicerale delene er innvollene, særlig fordøyelsessystemet, sirkulasjonssystemet, urinveiene og forplantningssystemet.

Referanser

1. Tucker, T. G. (1931). A Concise Etymological Dictionary of Latin. Halle (Saale): Max Niemeyer Verlag.
2. «topografisk anatomi». SML. Besøkt 12. april 2023.
3. Kant, G. & Carr, R. (2000). Comparative Anatomy of the Vertebrates. McGraw-Hill Science. s. 4. ISBN 0073038695.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
4. «Definition of Medial». MedicineNet.com. 2013. Besøkt 14. januar 2016.
5. Weyl, Hermann (1982) [1952]. Symmetry. Princeton: Princeton University Press. ISBN 0-691-02374-3.

Autoritetsdata