From Wikipedia, the free encyclopedia
«An die Hoffnung» opus 18 nr. 2 (norsk: «Til håpet») er et énsatsig orkesterverk av Fartein Valen og det femte av i alt ni slike stykker han skrev. Verket ble komponert i 1933 og var inspirert av et dikt av den engelske dikteren John Keats.
| «An die Hoffnung» | |||
|---|---|---|---|
| Op. 18 nr. 2 Symfonisk dikt av Fartein Valen | |||
| Periode | Modernismen | ||
| Komponert | 1933 | ||
| Premieredato | 25. august 1937 | ||
| Typisk lengde | 6 minutter | ||
| Satser/akter | 1 | ||
_-_Foto_Giovanni_Dall'Orto,_31-March-2008.jpg)
.jpg)
Verket er skrevet for et orkester bestående av 2 fløyter, 2 oboer, 2 klarinetter, 2 fagotter, 1 valthorn, 1 trompet, harpe og strykere.
En typisk framføring varer omtrent 6 minutter. Verket er tilegnet nevøen Magne Valen-Sendstad («paa 20 aars dagen») og er utgitt av Norsk Musikkforlag.
.jpg)
«An die Hoffnung» ble skrevet på Mallorca mellom 26. januar og 17. februar 1933. Ifølge Olav Gurvin skal Valen ha begynt på verket hjemme i Valevåg allerede sommeren 1932.[1]
Valen hadde lenge vært opptatt av den engelske dikteren John Keats. Etter motgangen Valen opplevde på 1920-tallet, ikke minst den knusende kritikken han fikk etter uroppførelsen av «Ave Maria» i 1923, var Keats’ skjebne noe han fryktet også ville bli hans egen. Keats var egentlig utdannet apoteker men valgte å vie seg til kunsten og diktningen. Diktene til Keats ble imidlertid ikke verdsatt eller forstått i Keats’ samtid, og etter mye motgang døde han syk og nedbrutt i Roma i 1821. Keats gravsted var derfor et naturlig sted for Valen å besøke da han selv kom til Roma:
Jeg glemmer aldrig den underlige stemningen i denne kirkegaard med den gamle bymur, Cestiuspyramiden, de mørke høie cypresser og den sorte uveirshimmel. Først gik vi til Keats’s grav. Der findes intet navn paa graven, bare de ord som han selv ønsket, ‘Her ligger en som skrev sit navn i vand’. Jeg tok med mig et violblad til minde.[2]
Keats’ diktning var en trøst for Valen, og han var spesielt grepet av diktet «To Hope» som Henrik Rytter hadde oversatt til norsk. Særlig var han glad i følgende tre vers:
Å, når eg sit ved åren, gløymd og øydd
og skume tankar yver sjela sig,
når livsens nakne heid er blomesnøydd,
og ingen fager draum i hugen stig, -
å, sæle von! – drøyp æterdoggi di,
og lyft din sylvveng yver panna mi!
Når deira lagnad som eg elska mest,
til skræmde hjarta kved um tap og sorg, -
bjartøygde von! – du kveikjer hugen best;
gjev meg di sæle trøyst ei rid på borg! –
lat fløyma kring meg himmelglima di,
og lyft din sylvveng yver panna mi.
Ja, som ei stjerne briser høgleg fram
og gyller myrke skybergs glødde rand,
ja, gløder himlens slørde andletsham, -
So i mi sjel i skume tankeband,
du sæle von, strål himmelkrafta di,
og lyft din sylvveng yver panna mi.[3]
Disse versene var inspirasjonskilden til «An die Hoffnung», som egentlig var ment å hete «To Hope» som diktet. Men da det viste seg at mange trodde To Hope betydde Å håpe valgte Valen heller å bruke den tyske varianten, An die Hoffnung.
«An die Hoffnung» skal ha blitt urframført i Oslo den 25. august 1937 av Filharmonisk Selskaps Orkester dirigert av Hugo Kramm i en live fremførelse på NRK i anledning komponistens 50-årsdag.[lower-alpha 1] Komposisjonen ble også utgitt av Norsk Musikkforlag dette året.
«An die Hoffnung» er basert på 4 motiver som presenteres i begynnelsen av verket. Disse behandles kanonisk gjennom komposisjonen.[4]
Motiv 1
Motiv 2
Motiv 3
Motiv 4
Valens øvrige énsatsige orkesterstykker:
Filharmonisk Selskaps Orkester / Miltiades Caridis (dirigent) (innspilt 6-9/1971)
Stavanger Symfoniorkester / Christian Eggen (dirigent) (innspilt 2006)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
