Alois Wagner (1924–2002) var en østerriksk titulærerkebiskop i den katolske kirke som var kjent som Vatikanets «utviklingshjelpsbiskop».
| Alois Wagner | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. mars 1924[1] Leopoldschlag | ||
| Død | 25. feb. 2002[1] (77 år) Linz | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, katolsk prest (1952–), katolsk biskop (1969–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Bakgrunn
Alois Wagner ble født som det første av fem barn i en liten bondefamilie i Mühlviertel i Oberösterreich. Etter å ha gått på gymnasium i Linz (Petrinum) og etter dets nedleggelse av nasjonalsosialistene så ved gymnasiet i Ried im Innkreis, ble han trukket inn i Wehrmacht i 1944 i en alder av 20 år. Wagner ble tatt til krigsfange av britene, og kom ikke tilbake til Østerrike før i 1946.
Prest
Han studerte katolsk teologi ved det katolske teologiske universitet i Linz og ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma, hvor han ble ordinert til prest i 1952. I 1955 mottok Wagner sin doktorgrad fra Gregoriana. Wagners første pastoraltjeneste tok ham til forskjellige menigheter i Oberösterreich. I 1958 ble han sjelesørger for den katolske bygdeungdommen. Med dem grunnla han den østerrikske utviklingstjenesten (ÖED) i 1968.
I 1962 ble han utnevnt til professor i pastoralteologi ved det som da var bispedømmets filosofisk-teologiske høyskole i Linz.
Hjelpebiskop i Linz
Den 1. september 1969 utnevnte pave Paul VI ham til titulærbiskop av Siccenna og hjelpebiskop i Linz. Han ble ordinert til biskop av Linz-biskop Franz Sales Zauner den 26. oktober samme år. Medkonsekratorer var biskopen av Tororo, James Odongo, og den østerrikske militærbiskopen Franz Žak.
Biskop Franz Zauner utnevnte Wagner til generalvikar for Linz bispedømme den 1. august 1973, og det forble han til utnevnelsen av en etterfølger, Josef Ahammer, i 1982. Fra 1971 til 1981 var biskop Wagner også pressetalsmann og konsulent for utviklingshjelp for den østerrikske bispekonferansen.
Visepresident for «Cor Unum»
Den 12. oktober 1981 ble biskop Wagner utnevnt av pave Johannes Paul II til visepresident for det pavelige råd «Cor Unum», Vatikanets koordineringskontor for alle kirkelige sosial- og utviklingshjelpsorganisasjoner.
Den 1. oktober 1992 ble Alois Wagner utnevnt til titulærerkebiskop pro hac vice og samtidig fast representant for Den hellige stol til de internasjonale organisasjonene innen FN-systemet i Roma, som Food and Agriculture Organization (FAO).
Den 8. juli 1999 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersrelaterte avskjedssøknad.
Biskop Wagner vendte deretter tilbake til Oberösterreich og var menighetssjeleørger der, og støttet aktivt biskopen i Linz ved å foreta konfirmasjoner og en rekke andre oppgaver.[2]
Etter sin død i 2002 ble erkebiskop Wagner gravlagt i krypten tilMariä-Empfängnis-Dom i Linz.
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Kardinal Enrico Sibilia (1861-1948) *1908
- Kardinal Theodor Innitzer (1875-1955) *1932
- Biskop Franz Sales Zauner (1904-1994) *1949
- Erkebiskop Alois Wagner (1924-2002) *1969[3]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
