From Wikipedia, the free encyclopedia
Almisse (fra gresk: eleemosyne; «miskunn»)[1] er en gave til trengende. I alle de store religionene er det påbud om å gi til de som er trengende og nødlidende. Handlingen om å gi til andre er betraktet som en moralsk dyd eller religiøs plikt.
Almisse er avledet fra urgermanske *alemosna, beslektet med gammelhøytyske alamuosan, norrøne ölmusa, og angelsaksiske ælmesse. Det er et tidlig lån fra vulgærlatinske *alemosyna (som er kilden til gammelspanske almosna, gammelfranske almosne) som er lånt fra kirkelatinske eleemosyna, igjen lånt fra greske ἐλεημοσύνη, eleēmosynē, i betydningen «nåde», fra ἐλεήμων, eleēmōn, «mild, barmhjertig», fra ἔλεος, eleos, «medlidenhet, medynk».[2]
I hinduismen er dāna (sanskrit: दान) et gammelt konsept for gi almisser som strekker seg tilbake til den vediske perioden.[3] Selv betegnelsen for almisse er i den vediske litteraturen bhiksha (भिक्षा).[4] Rigveda har de eldste diskusjonene om dāna i vedaene og gir begrunnelser for at det dydige å gi almisser.[5] Dāna betyr «å gi», ofte i konteksten av donasjon og veldedighet. I andre sammenhenger, som i religiøse ritualer, kan det ganske enkelt bety handling å gi noe. Mens dāna vanligvis er å gi til en person eller familie, finnes begrepet utsarga som henviser til veldedighet eller å gi støtte til allmenn gagn.
I buddhismen er handlingen å gi almisser den respekt som en verdslig buddhist viser en buddhistmunk eller en åndelig utviklet person, og ikke veldedighet som oppfattet i vestlig forstand. Det er nærmere en symbolsk forbindelse med det åndelige rike og for vise ydmykhet. Å gi almisser er begynnelsen på reisen til nirvana.
I kristendommen er å gi almisser en veldedighetshandling til de mindre heldige. Flertallet av kristne former for religiøs praksis er innsamling av tiender og donasjoner, noe som blir gitt til støtte for kirkens misjon, administrasjon og til veldedighet for fattige. Innsamling av kollekt, enten det er passivt eller aktivt, betraktes som en offergave til Gud.[6] I tillegg er private almisser og veldedighet betraktet som en kristen plikt, men er ikke betraktet som dydige om det gjøres for å oppnå andres beundring. Isteden skal det bli gitt av nestekjærlighet og ikke av plikt:
Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’
Matteusevangeliet 25:45[7]
I jødedommen finnes det hebraiske begrepet tzedakah (hebraisk: צדקה, Ṣ'daqah) som bokstavelig betyr «rettskaffenhet», men har fått betydningen veldedighet,[8] og viser til den religiøse plikt for å gjøre det riktige og være rettferdig.[9] Den jødiske middelalderlærde Maimonides uttalte at den nest høyeste form for tzedakah er å gi bidrag anonymt til ukjente mottakere, mens den høyeste er å gi en gave, et lån eller kompaniskap som resulterer i at mottakeren kan klare seg selv framfor å være avhengig av andre. I kontrast til filantropi eller veldedighet, som er frivillig, er tzedakah en religiøs plikt som må gjøres uansett hvor rik man er, og pliktig også av fattige.
I islams fem søyler er de fem sentrale ritene innen islamsk trosutøvelse: trosbekjennelsen, bønnen, fasten, pilegrimsreisen, og i denne sammenhengen, også veldedigheten. Det er to begreper for veldedighet; zakat og sadaqa. De kan oversettes henholdsvis til «det som gjør ren» og «[frivillig] veldedighet». Førstnevnte har fått betydning av veldedighet og religiøs skatt,[10] mens sistnevnte er handlingen å gi ved medlidenhet, vennskap eller religiøs plikt. Begrepene er nær synonyme, skjønt en del muslimer skiller mellom dem ved at sadaqa kan bli gitt til enhver som trenger det, men zakat kun til en annen muslim, og ikke til en ikke-muslim.[11]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.