spansk pianist From Wikipedia, the free encyclopedia
Alicia de Larrocha y de la Calle (1923–2009) var en spansk pianist. Hun vant flere priser og utmerkelser. Hun er blitt kalt en av de største pianistene i sin generasjon.[9][10][11]
| Alicia de Larrocha | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Alícia de Larrocha i de la Calle 28. mai 1923[1]  Barcelona[2] | ||
| Død | 25. sep. 2009[3][4][5][6] (86 år) Barcelona[7] | ||
| Beskjeftigelse | Pianist, komponist | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Medlem av | Q11904050 Isabella den katolskes orden | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Fyrsten av Asturias' pris for kunst (1994) Medalla d'Or de la Generalitat de Catalunya Honorary doctorate of the University of Lleida Ridder av Æreslegionen Premio Nacional de Música (1984) Medalla de Oro al mérito en las Bellas Artes (1982)[8] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Piano | ||
| Nettsted | https://www.aliciadelarrocha.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Alicia de Larrocha ble født i Barcelona i Spania, der hun studerte piano sammen med Frank Marshall fra hun var tre år gammel. Da hun var fem hadde hun sin første konsert.[12] Sin første orkesterdebut hadde hun i en alder av elleve.
I 1947 begynte hun en internasjonal turne, med en rekke pianosolistpartier på repertoaret. Hun er mest kjent for sin innspillinger av Enrique Granados og Isaac Albéniz' verker.
Alicia de Larrocha opptrådte med mange viktige orkestre i Europa, Israel, USA, Latin-Amerika, Japan og Sør-Asia under kjente dirigenter som Eugen Jochum, Sir Simon Rattle, Rafael Frühbeck de Burgos, Giuseppe Sinopoli, Zubin Mehta og Kent Nagano. Hun samarbeidet med musikere som Victoria de los Angeles og Montserrat Caballé, Guarneri String Quartet og Tokyo String Quartet, og fremførte Francis Poulencs Concerto for Two Pianos. Federico Mompou, som hun var venn med, dedikerte flere verk til henne.
Hennes fokus var på det klassiske og romantiske repertoar, spesielt Mozart og Schumann. Utenfor Spania ble hun først og fremst oppfattet som en spesialist i verk av spanske komponister, vlandt annet padre Antonio Soler, Enrique Granados og pianoverkene til Isaac Albéniz, Enrique Granados og pianoverkene til Isaac Albéniz.
De Larrocha hadde vært gift med den spanske pianisten Juan Torra (død 1982) siden 1950, som passet deres to barn Juan og Alicia og administrerte Academia Marshall, musikernes konservatorium, for å gjøre det mulig for hustruen å forfølge en internasjonal karriere.
I 1995 var hun en fortsatt aktiv pianist, men hun måtte gjøre visse tilpasninger etter hvert som hun ble eldre. Hun var liten av vekst, under 150 cm høy, og hendene hennes var små til pianist å være. Dette gjorde at hun blant annet måtte slutte å spille Rakhmaninov.
Blant en meget lang rekke av priser og utmerkelser kan det fremheves at hun vant en Grammy Award i 1975 og en i 1992. Da var hun nesten 70 år gammel. I 1994 mottok hun Fyrsten av Asturias' pris for kunst. Ellers kan nevnes Medalla d'Or de la Generalitat de Catalunya, honorærdoktorat fra Universitetet i Lleida, Ridder av Æreslegionen, Premio Nacional de Música, og Medalla de Oro al mérito en las Bellas Artes.
Alicia de Larrocha y de la Calle døde den 25. september 2009 på Hospital Quirón i Barcelona i en alder av 86 år. Helsetilstanden hadde forverret seg gradvis etter at hun brakk hoften to år tidligere.[10]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
