From Wikipedia, the free encyclopedia
Alexander Mackenzie (skotsk-gælisk: Alasdair MacCoinnich, født 1764, død 12. mars 1820) var en britisk-canadisk oppdagelsesreisende.
| Alexander Mackenzie | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1764[1][2][3][4] Stornoway | ||
| Død | 12. mars 1820[5][6] Dunkeld | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Canada | ||
| Utmerkelser | Knight Bachelor | ||
Mackenzie ble født i Stornoway på øya Lewis i de Ytre Hebridene i Skottland. I 1774 flyttet familien hans til New York og deretter i 1776 til Montréal under den amerikanske revolusjon.
I 1779 fikk han en jobb hos North West Company, og på oppdrag fra selskapet reiste han i 1788 til Athabascasjøen og grunnla Fort Chipewyan. Han ble sendt for å erstatte Peter Pond, en av partnerne i North West Company. Fra Pond fikk han vite at ifølge indianerne i området rant de lokale elvene mot nordvest. På grunnlag av disse opplysningene la han i vei med kano og 10. juli 1789 oppdaget han elva Mackenzie, som han fulgte helt til utløpet i håp om å finne Nordvestpassasjen til Stillehavet. Selv om han nådde helt fram til Nordishavet kalte han elva Disappointment River («Skuffelseselva»), ettersom den ikke førte til Cook Inlet i Alaska som han hadde forventet. Navnet på elva ble senere endret til Mackenzie River til ære for ham.
I 1791 reiste han til Storbritannia for å studere nye fremskritt innen måling av lengdegrader. Da han vendte tilbake i 1792 satte han igjen i vei for å finne en rute til Stillehavet. Med et følge av innfødte førere, franske voyageurs og en hund kalt «Our Dog» forlot Mackenzie Fort Fork langs elva Peace. Han fant det øvre løpet av elva Fraser, men ble av de lokale stammene advart om at de nedre delene av elva ikke var farbar og befolket av stridslystne stammer.[7]
Han ble i stedet anbefalt å følge en etablert handelsrute som gikk opp West Road-elva, krysset over Kystfjellene og deretter ned elva Bella Coola til havet. Han fulgte dette rådet og nådde den 20. juli 1793 fram til Bella Coola ved North Bentinck Arm, en fjordarm ved Stillehavet. Med dette fullførte han den første kjente transkontinentale kryssingen av Nord-Amerika nord for Mexico.[trenger referanse] Tidligere var den nordligste kryssingen vært av Cabeza de Vaca på Narváez-ekspedisjonen, som startet ved kysten av Mexicogulfen i Texas endte ved Californiagulfen i Mexico.
Mackenzie ønsket å fortsette vestover, ut fra et ønske om å møte det åpne havet, men måtte snu på grunn av fiendtligheten til heiltsuk-stammen. George Vancouvers ekspedisjon hadde besøkt Bella Coola 48 dager tidligere. På det vestligste punktet han nådde, ved Dean Channel den 22. juli 1793), omringet av heiltsukenes krigskanoer, skrev han «Alexander Mackenzie fra Canada, over land, 22. juli 1793» på en stein, med en rødlig maling av sinoberrødt og bjørnefett, og snudde deretter rundt for å vende tilbake til «Canada».[8] Steinen, som ligger nær vannkanten i Dean Channel, bærer fremdeles disse ordene, som senere ble permanent hugget inn av senere kartleggere. Stedet er nå Sir Alexander Mackenzie Provincial Park.
Han ble slått til ridder for sine prestasjoner i 1802 og var medlem av den lovgivende forsamling i Nedre Canada fra 1804 til 1808.[trenger referanse]
I 1812 giftet han seg og vendte tilbake til Skottland. Mackenzie døde i 1820 av nyrebetennelse. Han er gravlagt i byen Avoch ved Moray Firth.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
