familie av store stormfugler From Wikipedia, the free encyclopedia
Albatrossfamilien (Diomedeidae) eller albatrosser er en familie med store pelagisk overflatebeitende sjøfugler i ordenen av stormfugler (Procellariiformes). I denne familien finner man blant annet «fuglen med verdens største vingespenn» – vandrealbatrossen.
| Albatrossfamilien | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Diomedeidae G. R. Gray, 1840 | |||
| Populærnavn | |||
| albatrossfamilien, albatrosser | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Stormfugler | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 15 | ||
| Habitat: | pelagisk overflatebeitende sjøfugl, hekker på fjerne øyer utenfor kysten | ||
| Utbredelse: | Stillehavet og havområdene på den sørlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Albatrossfamilien inngår i ordenen av stormfugler, men slektskapet mellom familiene som inngår der er litt uklart. Albatrossene kan være søstergruppen til alle de andre familiene, unntatt oseansvalefamilien (Oceanitidae), men det finnes også andre teorier.[1]
Det hersker i øyeblikket ikke konsensus om artsinndelingen i albatrossfamilien. Birds of the World[1] og Clementslista[2] regner i øyeblikket med 15 arter, men påpeker behovet revidering. Det ligger i kortene at noen arter bør splittes. IOC World Bird List regner med 21 arter,[3] men splittelsene i nye arter savner i noen grad bred støtte i øyeblikket. IUCNs rødliste regner med 22 arter.[4] Det er enighet om de fire artene slekten Phoebastria og de to artene i slekten Phoebetria.
Få ting er vel mer inspirerende, eller mer ydmykende, enn å være langt ute på havet i hardt vær og henge på rekka mens en albatross i glideflukt farer problemfritt og uanfektet forbi. Disse fuglene har de lengste og smaleste vingene av alle fugler, og alle vingebenene er langstrakte. Faktisk er humerus så lang at vingene har en ekstra bøyning – ved albuen – når de brettes opp over kroppen.[1] En ny studie (2021) har avdekt at den sorte eller svært mørke ytterdelen av vingene gir sjøfugler en aerodynamisk fordel, fordi den mørke fargen reduserer luftmotstanden.[5] Den spesielle anatomien gir fuglene et dynamisk svev, og med tilstrekkelig vind kan de dekke store avstander med svært få vingeslag.[1] Dermed kan de krysse over tusenvis av kilometer med hav på en enkelt provianteringstur for sin ensomme kylling som venter på land.[1] Og størst av dem alle er vandrealbatrossen (Diomedea exulans), der hannen kan nå et vingespenn på mer enn 350 cm.[1]
Fjærdrakten generelt hvit, sort eller brun. Vingene spisse, veldig lange og smale og typisk sorte eller svært mørke ytterst; stjerten er kort. Nebbet er kraftig, kroket, dekket av plater, med små rørformede nesebor som er atskilt av culmen. Kroppen er mellomstor til stor, generelt tynn og oval i formen, kompakt; nakken er middels lang. De nedre lemmene korte og føttene svømmehud mellom tærne. Kjønnene er like, men hannen blir større.[1]
Albatrossene er pelagisk overflatebeitende sjøfugler som vanligvis finnes i kaldere havvann, der oppstrømmer gjør maten rikelig. Fuglene lever hovedsakelig av blekksprut og fisk (spesielt flygefisker og rogn) som de fanger ved havoverflaten.[1] De kommer bare inn til land for hekke, som regel på lite tilgjengelige predatorfrie øde oseaniske øyer et godt stykke utenfor kysten av fastlandet.[1] Albatrossene holder til i Stillehavet og i havområdene på den sørlige halvkule, og de er stort sett fraværende i Nordatlanteren. Tre arter hekker i det nordlige Stillehavet, galápagosalbatrossen hekker på Galápagos. I europeiske farvann er fuglene bare som tilfeldige gjester, og de individene som havner nord for ekvator kommer seg ofte ikke tilbake igjen. En del av disse slår følge med og bosetter seg sammen med havsuler, og disse kaller man for sulekonger.
Albatrossene er monogame og hekker vanligvis i store fuglekolonier, der hunnen legger kun ett egg som inkuberes i 70–80 dager av begge foreldrene. Hver av dem kan ruge egget i alt fra noen dager til tre uker i slengen. Begge tar også del i mating, stell og beskyttelse av kyllingen etter klekking. Kyllingen vokser raskt, og når den får full fjærdrakt forlater den redet og mottar ikke mer stell fra foreldrene, men tar til vingene så snart den kan. Den returnerer ikke før det har gått 2–10 år, avhengig av både arten og individet.[1]
Et stort flertall av albatrossartene er idag truet av utryddelse, fordi flere titalls tusen av dem hvert år havner i garn og tråler.
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[6][7][8]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
