From Wikipedia, the free encyclopedia
Tumāḍir bint ʿAmr ibn al-Ḥārith ibn al-Sharīd al-Sulamīyah (arabisk: تماضر بنت عمرو بن الحارث بن الشريد السُلمية), oftest referert til som al-Khansāʾ (arabisk: الخنساء) var en muslimsk poet i det syvende århundret som holdt til på Den arabiske halvøyen. Hun var en av de mest innflytelsesrike lyrikerne i det før-islamske Arabia og i islams tidlige historie.[3]
På hennes tid var kvinnelige lyrikeres jobb å skrive klagesanger for de døde og fremføre dem for stammen under offentlige muntlige konkurranser. Al-Khansāʾ tjente respekt og ære under disse konkurransene for sine klagesanger, og anses å være en av de beste forfatterne av arabiske elegier samt en av de største og best kjente kvinnelige arabiske lyrikerne noensinne.[4][5] I 629 reiste hun til Medina med en delegasjon fra sin klan og konverterte til islam etter et møte med profeten Muhammed. Muslimske lærde dokumenterte senere hennes poesi i forbindelse med studier av det arabiske språket i hennes tidsperiode.
Al-Khansāʾ var født og oppvokst i Najd i Arabia til en rik familie i stammen Sulaym, og var datter til lederen av al-Sharid-klanen.[5] Ifølge både samtidskilder og senere vurderinger var hun sin tids mest innflytelsesrike kvinnelige lyriker. I tiden før islam var kvinnelige lyrikeres hovedtolle å komponere elegier for menn som døde i kamp. Hun ble best kjent for elegiene hun skrev for sine egne brødre, Sakhr og Mu‘āwiya, som ble drept under Banū Sulayms kamper mellom stammene Banū Murra og Banū Asad.
I 612 ble broren Muʿawiyah drept av medlemmer av en annen stamme. Al-Khansāʾ insisterte på at broren Ṣakhr skulle ta hevn, noe han gjorde. Ṣakhr ble skadet i prosessen og døde av skadene ett år senere. Al-Khansāʾ sørget over brødrenes død i sin litteratur. Hun skrev over hundre elegier om de to,[5] og begynte å bli kjent for sine komposisjoner, især på grunn av den kraftfulle måten hun fremførte dem på.[5] Den arabiske poeten al-Nābighah al-Dhubyānī sa til henne at: «Du er den beste poeten blant djinner og mennesker.» (arabisk: إنك أشعر الجن والإنس).[6] Ifølge en annen anekdtoe skal han også ha sagt til henne at «Dersom jeg ikke allerede hadde hørt Abu Basir[7] fremføre ville jeg beskrevet deg som den største arabiske poeten. Du er den største poeten av blant dem med bryster.»[8] Hun svarte med, «Jeg er den største poeten også blant dem med testikler».[9]
Hun levde på samme tid som Mohammed og konverterte etter hvert til islam.[5] Mohammed skal ha bedt henne fremføre poesi for ham, og han elsket å høre på henne. Når hun tok pause etter en fremføring skal han ha vinket henne videre og sagt «Fortsett, Khunās!»[10][11][12][13] Mohammed skal ha foretrukket al-Khansāʾ fremfor Imru' al-Qais, den best kjente lyrikeren fra tidsperioden.[14]
Hun var gift minst to ganger og hadde seks barn, som alle også var lyrikere og endte opp med å konvertere til islam.[5] Fire av dem, Yazīd, Muʿāwiyah, ʿAmr og ʿAmrah, ble drept under slaget ved al-Qādisiyyah. Da hun fikk nyheten skal hun ha sagt «Takk Gud for å ha beæret meg med deres martyrdød. Jeg håper at min Herre vil gjenforene meg med dem.» (arabisk: الحمد لله الذي شرفني بقتلهم، وأرجو من ربي أن يجمعني بهم في مستقر رحمته).[15]
al-Khansā’ dikt er korte og preget av en kraftig og tradisjonell form for fortvilelse over tap av liv. Hennes stil og fremførelse, to av grunnene til at hun ble kjent, ble senere et kjennetegn for poesiformen rithā'.[16] Al-Khansas elegier ble senere dokumentert av Ibn al-Sikkit (802–858 CE), en litteraturforsker i Abbasidene. Nesten tusen av hennes verselinjer er blitt bevart.[17][16]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
