Ahimsa
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ahimsa er et religiøst og etisk konsept som forfekter ikke-vold og respekt for alt liv. Ahimsa er sanskrit og betyr unngå skade eller fravær av vold. Begrepet er sentralt i hinduismen, jainismen og buddhismen og har hatt stor innflytelse på både spirituelle og politiske bevegelser, særlig innen pasifisme og ikke-voldelig motstand.
| Ahimsa | |||
|---|---|---|---|
 En stilisert hånd som er et jainistisk symbol for ahimsa. | |||
| Betydning | Ikke-vold, respekt for alt liv | ||
| Opprinnelse | Hinduismen, Jainismen, Buddhismen | ||
| Sentrale tekster | Upanishadene, Mahabharata, Sutrapitaka, Agamas (jainisme) | ||
| Kjente forkjempere | Mahatma Gandhi, Martin Luther King jr., Dalai Lama, Thich Nhat Hanh | ||
Historisk utvikling
Hinduismen
I hinduismen er ahimsa et sentralt prinsipp som først nevnes i Upanishadene og senere utvikles i verk som Mahabharata, der det forbindes med dydig livsførsel og karma. Ahimsa er et av de fem etiske prinsippene (yama) innen yoga ifølge Patanjalis yogasutra, der det tolkes som en forutsetning for åndelig utvikling.[1]
Bhagavad Gita, en del av Mahabharata, omtaler ikke-vold som en viktig dyd, men erkjenner også at krig kan være nødvendig under visse omstendigheter, noe som gjør hinduismens forståelse av ahimsa mer kompleks enn i jainismen.[2]
Jainismen
I jainismen er ahimsa det høyeste moralske prinsippet og en absolutt forpliktelse. Ahimsa-vrata (løftet om ikke-vold) er det første av de fem maha-vrata (store løfter) som praktiseres av munker og nonner. Jainismen hevder at alle levende vesener, inkludert insekter og mikroorganismer, har sjel, og derfor må selv den minste skade unngås.[3]
Dette prinsippet gjenspeiles i jainistisk livsstil, der mange jainer praktiserer strengt vegetarisk eller vegansk kosthold og unngår aktiviteter som kan skade levende vesener, som jordbruk og handel med animalske produkter. Jainismen klassifiserer dyr som en del av Tiryanch Gati, en eksistensform for sjeler som har lavere bevissthet enn mennesker, men som likevel er følsomme for smerte og derfor må behandles med respekt i henhold til ahimsa.[4]
Buddhismen
Buddhismen viderefører konseptet ahimsa gjennom den edle åttedelte veien, der riktig handling og riktig tale inkluderer ikke-vold og medfølelse. Sutrapitaka inneholder flere referanser til hvordan Buddha lærte sine disipler å praktisere ahimsa, både i dagliglivet og i forholdet til andre vesener.[5] Mens buddhismen generelt fremmer ikke-vold, har den også historisk sett hatt varierte tolkninger av ahimsa, særlig i sammenheng med selvforsvar og politikk.
Sikhismen
I sikhismen anerkjennes prinsippet om ahimsa, men det forstås på en mer pragmatisk måte enn i jainismen og hinduismen. Sikhismens grunnlegger, Guru Nanak (1469–1539), forkynte at fred og medfølelse var sentrale verdier, men at vold kan være nødvendig i selvforsvar og for å beskytte de undertrykte. Dette prinsippet er kjent som Dharam Yudh (rettferdig krig).[6]
Den sjette sikh-guruen, Guru Hargobind (1595–1644), brøt med tradisjonell asketisme ved å bære to sverd:
- Miri (verdslig autoritet)
- Piri (åndelig autoritet)
Dette symboliserte balansen mellom åndelig ikke-vold og plikten til å forsvare rettferdighet.
Sikhismens hellige bok, Guru Granth Sahib, oppfordrer til fred og respekt for alt liv, men sikher tror også at kamp mot urettferdighet er en moralsk plikt. Dette sees i historiske hendelser der sikher har kjempet mot religiøs forfølgelse, spesielt under Mogulriket og Britisk India.[7]
Når det gjelder kosthold, anbefaler sikhismen vegetarisme, spesielt for medlemmer av Khalsa, men det er ikke et absolutt krav. Sikhene avviser dog jainistisk og hinduistisk rituell praksis knyttet til mat, og spiser ikke halal- eller kosher-slaktet kjøtt, ettersom de mener at religiøs slakting er unødvendig og kan være en form for ritualistisk vold.[8]
Ahimsa i moderne tid
Mahatma Gandhi og ikke-vold
På 1900-tallet videreutviklet Mahatma Gandhi idéen om ahimsa som et sosialt og politisk prinsipp. For Gandhi var ahimsa ikke bare fraværet av vold, men en aktiv form for kjærlighet og sannferdighet. Han mente at sannhet (satyagraha) og ahimsa var to sider av samme sak og brukte dette konseptet til å lede Indias uavhengighetsbevegelse.[9] Hans ikke-voldelige motstand inspirerte senere bevegelser, inkludert:
- Den amerikanske borgerrettsbevegelsen, ledet av Martin Luther King jr., som brukte prinsippet om ikke-voldelig sivil ulydighet for å bekjempe rasesegregering i USA. - Dalai Lama og tibetanske buddhister, som fremmer ahimsa som en del av kampen for et fritt Tibet. - Thich Nhat Hanh, en vietnamesisk buddhistmunk som har brukt ahimsa i fredsarbeid og mindfulness-praksis.
Ahimsa og vegetarianisme
Ahimsa har hatt stor innflytelse på vegetarisme og veganisme i både østlige og vestlige kulturer. Mange vegetarianere og veganere siterer ahimsa som en etisk grunn til å avstå fra å spise dyr eller bruke animalske produkter.[10] Jainismen praktiserer den strengeste formen for ahimsa innen kosthold, og mange jainistiske samfunn unngår også røtter og planter som kan skade mikroorganismer når de høstes.
Kritikk og utfordringer
Selv om ahimsa er et høyt verdsatt prinsipp, har det også blitt kritisert for å være upraktisk i enkelte situasjoner. For eksempel har hinduistiske og buddhistiske militære samfunn historisk sett måtte balansere prinsippet om ikke-vold med behovet for forsvar. Noen mener også at ahimsa kan bli et passivt prinsipp hvis det ikke kombineres med aktivt arbeid for rettferdighet.
Ahimsa i populærkultur
Ahimsa-konseptet har inspirert: - Filmer som Gandhi (1982), som skildrer den ikke-voldelige kampen for Indias frihet. - Musikk – John Lennon refererte til ahimsa-inspirert ikke-vold i sine sanger. - Miljøbevegelser, som argumenterer for at ahimsa kan tolkes som et prinsipp for bærekraft og økologisk ansvar.
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.