From Wikipedia, the free encyclopedia
Theodor Adrian von Renteln (født 15. september 1897 i "Hotzi" et sted i Keiserdømmet Russland, død 1946 i Sovjetunionen) var en tysk journalist, politiker (NSDAP) og embedsmann i okkupert land, med ansvar for jødeforfølgelser.
| Adrian von Renteln | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. sep. 1897[1] Chodcy | ||
| Død | 1946[2][3][4] Sovjetunionen | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Nazi-Tyskland | ||
| Medlem av | Sturmabteilung | ||
Adrian von Renteln var av baltertysk herkomst og hadde sine skoleår i Riga og Tartu innen han kom til Tyskland i 1917.
Han studerte økonomi og rettsvitenskap i ved universitetene i Berlin og Rostock[5], og i februar 1924 ble han doktorpromovert til Dr. rer. pol. med et arbeid om Lettlands (Latvias) valuta.
Han sluttet seg til NSDAP i 1929 og ble tatt opp i SA samme år.[6] I 1931 ble han utsett til leder for Hitlerjugend, men ble etterfulgt av Baldur von Schirach allerede i 1932 da han ble innvalgt i den tyske riksdagen.
Under andre verdenskrig var von Renteln generalkommissar for det av Tyskland okkuperte Litauen der han forestod harde tiltak mot den jødiske befolkningen. Den 26. august 1941 beordret han overfør jødeghettoen i Kovno (Kaunas) at telefoner og telefonlinjer skulle fjernes, posttjenesten innstilles, broene over til ghettoen omringes og piggtrådgjerder legges ut for å hindre at folk hoppet i elven. Ordren forbød også jødene i Kovnoghettoen å bruke dører, vinduskarmer eller hus til brensel. I 1943 var han implisert i ryddingen av Vilnaghettoen (nå: Vilnius), med deportasjon av 20 000 jøder til konsentrasjons- eller tilintetgjørelsesleirer, og utplyndring av ghettoen.
Etter krigen skal han ha blitt tatt til fange, sannsynligvis i Sovjetunionen, og dømt til døden for krigsforbrytelser. Han skal ha blitt henrettet ved hengning.
Det har imidlertid også versert spekulasjoner om at von Renteln under en falsk identitet skal ha klart å flykte til Sør-Amerika og levd der til sin død.[7]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
