From Wikipedia, the free encyclopedia
Adalbert Stifter (født 23. oktober 1805 i Český Krumlov i Tsjekkia, død 28. januar 1868 i Linz) var en østerriksk forfatter. Han regnes som en av de store tyskspråklige forfatterne fra 1800-tallet, men er lite kjent utenfor dette språkområde.
| Adalbert Stifter | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. okt. 1805[1][2][3][4] Horní Planá[5][6][4][7] | ||
| Død | 28. jan. 1868[1][2][3][4] (62 år) Linz[8][7][9] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[10][11][12] kunstmaler,[10][11] lyriker,[11] lærer,[10][13] kulturminneforvalter[11] | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike Cisleithania | ||
| Gravlagt | Linz | ||
| Morsmål | Tysk | ||
| Språk | Tysk[14][15] | ||
| Periode | Biedermeier | ||
| Debuterte | 1830 | ||
| Aktive år | 1830–1868 | ||
| Viktige verk | Bergkrystall, Der Nachsommer, Witiko | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Faren, som var linhandler, omkom i en ulykke da Adalbert var 12 år gammel, og gutten vokste opp med bestefaren på en liten gård. Han gikk etterhvert på klosterskole, og begynte å studere jus ved Universitetet i Wien i 1826. Han fullførte aldri studiene, livnærte seg som huslærer og følte seg lenge som «udugelig til enhver stilling»[16]
Stifter var også aktiv som landskapsmaler. Livet ble besværlig; han mistet ungdomskjæresten Fanny Greipel, fikk et grått ekteskap og mistet to stedøtre på opprivende vis. Han fikk omsider, 45 år gammel, en borgerlig stilling som skoleinspektør i Øvre Østerrike.[17] Han var en lidenskapelig natur, og da han i 1863 ble syk, med leverkreft, gikk han inn i en periode med depresjoner, gråteanfall, angst og frykt for kolera. Sykdommen ble forverret av de inntrykkene han fikk av at Preussen angrep Østerrike i 1866, og depresjonene førte ham til sist til selvmord.[17]
Stifters forfatterskap omfatter romanene Der Nachsommer (1857, «Ettersommer») og Witiko (1865-67); og en rekke noveller. I Nachsommer opplever hovedpersonen en etisk og estetisk utvikling da han under en fjellvandring kommer til et avsides hus oversådd av roser. Han opplever etterhvert 'Skjønnhetens mysterier', også foreningen med en kvinne.[18] Romanen Witiko beskrives som «den 'bøhmiske Iliade', som i klassisk episk bredde forteller om hvordan tsjekkerne, gjennom opprør og rettens seier, blir til et folk.»[19] De mest kjente av novellene er Brigitta (1844), som drøfter indre skjønnhet, og Bergkrystall (1845), om to barn som går seg vill i fjellene. Brigitta inngår i hans seks bind med Studien (1844–1850), mens Bergkrystall og fem andre noveller som også hadde navn fra geologien ble samlet i Bunte Steine (1853). De fleste av hans tekster var skrevet før 1848, og flere av dem ble omskrevet flere ganger. «Fra den ene utgaven til den andre ser man manéren forsvinne, stilen blir mer objektiv og sober, det sentimentale viker plassen for ekte følelse og ukunstlede bilder.»[16]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
