From Wikipedia, the free encyclopedia
A Hard Day's Night er en britisk film fra 1964, skrevet av Alun Owen og regissert av Richard Lester, med gruppemedlemmene i The Beatles (John Lennon, Paul McCartney, George Harrison, Ringo Starr) i hovedrollene. Filmen er originalt utgitt av filmselskapet United Artists.
A Hard Day's Night | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | komedie | ||
Utgivelsesår | 6. juli 1964 (Storbritannia) 11. august 1964 (USA) | ||
Prod.land | Storbritannia | ||
Lengde | 87 minutter min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Richard Lester | ||
Produsent | Walter Shenson | ||
Manusforfatter | Alun Owen | ||
Musikk | The Beatles George Martin | ||
Sjeffotograf | Gilbert Taylor | ||
Klipp | John Jympson | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | The Beatles | ||
Annen informasjon | |||
Budsjett | ~NOK1,632,000 | ||
Totalomsetning | ~NOK 20,400,000 | ||
Prod.selskap | United Artists | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
The Beatles startet innspillingen den 2. mars 1964, kort tid etter at de returnerte fra USA.[1] Til tross for at samtiden så på dette som en lettere underholdningsfilm, er den tatt med i filmutvalget i den amerikanske boka 1001 Movies You Must See Before You Die fra 2004. Filmen er en komisk skildring av den klaustrofobiske situasjonen til bandet under Beatlemania.[2] Filmen hadde i utgangspunktet oddsene mot seg, da rockefilmer var sett på som meningsløse og handlingsløse reklamer for artisten, og mange kritikere var skeptiske før premieren.[3] Filmen ble imidlertid en stor suksess, og New York Times' kritiker kalte filmen «a whale of a comedy»[4]
Etter en lengre sekvens hvor medlemmene av The Beatles klarer å rømme fra sine fans, kommer de om bord på toget til London, hvor deres neste konsert skal finne sted. På toget møter de Pauls bestefar, som tar følge med dem på resten av turen. Manageren deres Norm (Norman Rossington)[5] og roadien Shake (John Junkin) møter dem, der også Pauls bestefar (Wilfrid Brambell) er med fordi Pauls mor mente at det ville hjelpe ham å komme tilbake etter kjærlighetssorg.[6] På toget flørter de med jenter, gjør narr av konservative, gamle menn og generelt finner på så mye tull at Norm låser dem inne i bagasjevognen.
Framme i London blir de alle sammen plassert i et hotellrom, som de av Norm får forbud mot å forlate før konserten, og de får i oppgave å besvare fanmail. Så fort Norm forsvinner, sniker de seg ut og besøker istedenfor en danseklubb. Pauls bestefar stjeler Ringos invitasjon til et casino og går selv ikledd en hotell-tjeners smoking. Han havner i trøbbel etter å ha brukt mange penger, men gruppen finner ham og tar ham med tilbake. De må på en pressekonferanse der de svarer morsomt og tidvis småfrekt på en rekke uinteressante spørsmål før de løper vekk og leker seg på et jorde. Innimellom går Harrison seg vill og blir valgt ut som modell til en skjorte han ikke liker. Lennon kommer i en samtale med en jente som synes at han likner på John Lennon.
Under oppholdet i teateret hvor konserten skal foregå, kommer de i krangel med en nervøse TV-produsenten (Victor Spinetti). Forberedelsene til forestillingen tar så lang tid at bestefaren klarer å overbevise Ringo om at det han trenger er litt tid for seg selv. Ringo drar dermed ut på en ensom spasertur gjennom byen. Da de andre bandmedlemmene oppdager dette, blir de fortvilet og begynner å lete etter ham. Imens blir Paul og bestefaren hans arrestert ved en misforståelse, men slipper unna idet resten av bandet oppdager dem og får dem med tilbake til teateret akkurat tidsnok.
Blant scenene som ble sløyfet var det en der Paul McCartney møtte en skuespillerinne i historisk kostyme. Scenen fungerte ikke og ble sløyfet, dermed fikk ikke McCartney en egen scene i filmen.[7]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.