norsk industrileder og kommissarisk statsråd From Wikipedia, the free encyclopedia
Øystein Ravner (født Øystein Olsen 30. juni 1893 i Ålesund, død 30. oktober 1975 i Oslo)[2][3] var en norsk industrileder.
Øystein Ravner | |||
---|---|---|---|
Født | 30. juni 1893[1] Ålesund[1] | ||
Død | 30. okt. 1975 (82 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker, ingeniør, forretningsdrivende | ||
Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Utmerkelser | Kommandør av Vasaordenen Ridder av Dannebrogordenen |
Han var utdannet kjemiingeniør fra NTH fra 1916. Han var ingeniør i Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri og Norsk Hydro før han ble avdelingssjef i ulike gruveselskaper, sist i Titan Co. i Paris fra 1927. Ravner kom tilbake til Norge i 1935, da han ble direktør i det statlige organet Norges økonomiske selvhjelpsråd[4] og styreformann i Den norske industribank som ble grunnlagt i 1936.[5] Han var medlem og konsulent for flere statlige utvalg om vareforsyning, og ble salgsdirektør i Norsk Hydro i 1938.[2]
Den 25. september 1940 ble Ravner oppnevnt til å bestyre Forsyningsdepartementet som en av Josef Terbovens «kommissariske» statsråder. Ravner var ikke medlem av NS, og møtte derfor ikke på de ukentlige torsdagsmøtene med Vidkun Quisling. Ravner fratrådte som kommissarisk statsråd den 1. februar 1942.[6]
I rettssaken mot ham etter krigen frikjente lagmannsretten ham for embedsgjerningen, men dømte ham til et halvt års fengsel for å ha tatt imot statsrådsposten,[7] noe Høyesterett senere frifant ham for.[8] Høyesterettsadvokat Sigurd Fougner ytret her tvil om Nasjonal Samlings tiltak bare hadde vært til skade for Norge, og uttalte i oktober 1947 også at Ravner som sjef for forsyningsdepartementet «i rikt monn hadde gavnet land og folk økonomisk og forsyningsmessig».[9]
Ravner ble teknisk konsulent ved Herøya Elektrokjemiske Fabrikker (HEFA) i 1948 og ved Den norske Creditbank i 1950.[2]
Ravner var kommandør av Vasaordenen og ridder av Dannebrogordenen.[2]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.