![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Aussicht_Winter_Rigi_Zugersee.jpg/640px-Aussicht_Winter_Rigi_Zugersee.jpg&w=640&q=50)
Zugersjøen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Zugersjøen (tysk: Zugersee) er en innsjø i kantonene Zug, Schwyz og Luzern i det sentrale Sveits. Sjøen har et areal på 38 km² og ligger 414 meter over havet. Største dybde er 198 meter. På det smaleste er innsjøen rundt en kilometer bred.
Zugersjøen | |||
---|---|---|---|
Zugersee | |||
![]() | |||
Land | Sveits | ||
Kantoner | Zug, Schwyz, Luzern | ||
Areal | 38,3 km² | ||
Høyde | 417 moh. | ||
Lengde | 13,8 km | ||
Bredde | 4,7 km | ||
Dybde | 197 m (maks) 83,2 m (snitt) | ||
Volum | 3,2 km³ | ||
Nedbørfelt | 204 km² | ||
Vassdrag | Rhinen | ||
Tilløp | Lorze | ||
Utløp | Lorze | ||
Posisjon | |||
![]() Zugersjøen 47°07′00″N 8°29′00″Ø | |||
Elva Lorze, ei sideelv til Reuss, er hovedtilløpet til Zugersjøen og også innsjøens utløp. Ettersom den renner inn innsjøen kun få kilometer fra utløpet er det lite omrøring i sjøen. Spesielt ettersom den skogdekte halvøya Chiemen deler Zugsjøen i to, den dype sørdelen og den noe grunnere norddelen.
Fram til begynnelsen av 1900-tallet var Zugersjøen næringsfattig, men ble snart en av de mest forurensede innsjøene i Sveits. Til tross for forskjellige tiltak ble vannkvaliteten bare langsomt bedre. På grunn av det høye innholdet av fosfor vokser mange alger i de øvre vannsjiktene. Under nedbrytingen bruker algene oksygen, noe som resulterer i oksygenmangel i dypet av sjøen. Sjøen blir bare drenert i norddelen, så vannet står gjennomsnittlig 14,5 år i innsjøen. I 1953 ble det bygget et renseverk ved byen Zug, og i 1977 det andre renseverket for 14 kommuner i området.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ec/Karte_Zugersee.png/640px-Karte_Zugersee.png)
Det er påvist 32 fiskearter i Zugersjøen. Størst verdi som matfisk har siker (Coregonus), en variant av røye, abbor og gjedde. Den lokale varianten av røye er nevnt første gang i 1281, og ble i senmiddelalderen også brukt som betalingsmiddel. For disse matfiskene finnes noen avlsanlegg ved innsjøen.