Portugisisk sanger, komponist og politiker (1929-1987) From Wikipedia, the free encyclopedia
José Manuel Cerqueira Afonso dos Santos, kjent som José Afonso, Zeca Afonso eller Zeca, (født 2. august 1929 i Aveiro i Portugal, død 23. februar 1987 i Setúbal i Portugal) var en portugisisk sanger og musiker. Afonso var en av Portugals mest populære sangere på 1900-tallet og ble et symbol på motstanden mot António de Oliveira Salazars regime.
Zeca Afonso | |||
---|---|---|---|
Født | José Manuel Cerqueira Afonso dos Santos 2. aug. 1929[1][2] Aveiro | ||
Død | 23. feb. 1987[1][2] (57 år) Setúbal | ||
Beskjeftigelse | Sanger og låtskriver, lyriker, komponist, sanger, plateartist, politiker, revolusjonær | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Coimbra | ||
Ektefelle | Maria Amália de Oliveira[3] | ||
Far | José Nepomuceno Afonso dos Santos[4] | ||
Mor | Maria das Dores Dantas Cerqueira[5] | ||
Søsken | João Afonso dos Santos[4] Maria Cerqueira Afonso dos Santos[6] | ||
Barn | Helena Afonso | ||
Nasjonalitet | Portugal | ||
Han bodde i perioder i Angola og Mosambik som barn sammen med foreldrene der.[7]
Afonso og Luís Góis spilte i 1956 inn Fados de Coimbra og brukte da fadoen politisk. «Os Vampiros» (1962) ble forbudt av regimet.[8] Afonsos politiske budskap ble stadig tydeligere og han var i 1973 fengslet en kort periode.[7] Aviser og ukeblader fikk forbud mot å trykke bilder og intervjuer med Afonso. Konsertopptredener ble ofte annonsert i siste liten for at myndighetene ikke skulle rekke å legge hindringer i veien.[9] Coimbra-fado er særlig knyttet Universitetet i Coimbra og studentmiljøet der. Sangerne er oftest mannlige studenter og sangene er muntrere enn Lisbo-fadoen, Afonso var særlig inspirert av Coimbra-fado. Afonso kombinerte fado med rock og latinamerikansk «nueva cancion».[10] Afonso satte musikk blant annet til dikt av Manuel Alegre.[11] Afonso hadde en særegen stemme og han utviklet sin musikkstil med bakgrunn i fadoen fra Coimbra og med inspirasjon fra Afrika, fra den portugisiske landsbygda og fra Europa.[12] [13]
Vernepliktige soldater sendt til Afrika for å kjempe regimets kunne vise sin misnøye å synge Afonsos forbudte sanger.[14]
Da sangen «Grândola, Vila Morena» av Zeca Afonso ble spilt på radioen 25 minutter over midnatt 25. april 1974 var det et hemmelig signal som bekreftet at nellikrevolusjonen gikk etter planen.[15] Programleder for programmet «Limite» på den katolske radiostasjonen Radio Renascença, Jose Vasconcelos, leste høyt linjene fra Afonsos sang: «Grândola, vila morena, Terra da fraternidade, O povo é quem mais ordena...» (Grândola, svidd av sola, Brorskapets land, Folket er det som rår, hos deg...).[16][17] Afonsos tekst omhandlet brorskap, likhet og folkestyre.[18] «Grândola, Vila Morena» (skrevet i 1971) ble fremført i den store konsertsalen Coliseu dos Recreios 29. mars 1974 der publikum sluttet seg til i allsang.[7] Sangen fremføres i Cante Alentejano-stilen, en polyfon sangsjanger fra Alentejo.[19]
Afonso holdt sin siste konsert Coliseu dos Recreios, Lisboa, 29. januar 1983. Han led av ALS.[20][21] Marcello Carlin skriver at Afonso er Portugals Victor Jara, Woody Guthrie og Bob Dylan i en person.[22] «Os Vampeiros» ble framført under demonstrasjoene mot de økonomiske innstrammingene i 2011 og 2014.[23] Fadostjernen Cristina Branco hyller på albumet Abril (2007) Afonsos minne.[24]
Familien avslo i 2018 et ønske om flytte Afonsos grav til Portugals Panteão Nacional (det «nasjonale panteon» der et lite antall av landets fremste personligheter er gravlagt, blant annet Amália Rodrigues), dette ville vært i strid med hans livsfilosofi uttalte familien. Etter eget ønske ble han gravlagt i stillhet på Cemitério de Nossa Senhora da Piedade, i Setubal.[25]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.