From Wikipedia, the free encyclopedia
Yngel er en betegnelse på et larvestadium av fisk. Vanlige trekk hos yngel er plommesekk, manglende finner og stort hode i forhold til den voksne dyret.
Hos dyr med små egg med liten plomme vil ikke fosteret kunne gjennomføre en direkte fosterutvikling mot en voksen form før plommen tar slutt. For å kunne overleve og vokse til et voksent individ vil derfor ynglen måtte klekke fra egget og ta til seg mat, selv om de voksne strukturene ikke er ferdig utviklet.[1] I stedet er ynglen utstyrt med egne strukturer for å spise og overleve. Yngler har ofte annen type mat og andre typer tilpansinger enn det voksne dyret. Mange yngel av rovfisk lever av alger og andre planter, eller lever av å filtrere ut plankton fra vannmassene.[2] De er gjerne gjennomsiktige eller lever i bunnvegetasjonen for å unngå rovdyr. Etter at ynglen har tatt til seg nok næring til at kroppen kan danne de voksne strukturene, vil ynglen gjennomgå en metamorfose. Spesielle yngel-strukturer forsvinner, og kroppen får en form som en liten utgave av det voksne individet.
Ikke alle fiskegrupper har yngel. Hos de kjeveløse fiskene klekker slimåler som små kopier av voksne uten noe distinkt yngelstadium, mens niøyer har et yngelstadie som er såpass forskjellig fra de voksne at det lenge ble antatt at de representerte en egen, primitive gruppe kjeveløs fisk.[3] Bruskfisk har direkte utvikling.[4] En nyklekket hai ser ut som og kan funksjonere som en voksen hai, selv om den vil beholde en ytre plommesekk i noen dager. Kvastfinnefisker gjennomgår yngelstadiet i morens uterus mens de lever av plommesekken, og fødes i en form som likner de voksne.[5] Den store majoriteten av beinfisk legger store mengder med små egg. Hos disse vil de nyklekkede dyrene ikke likne de voksne, og føre et svært annerledes liv. Yngelstadiet varer her fra klekking til dannelsen av skjell.[6]
Hos noen grupper av niøyer og enkelte primitive beinfisk (bikirer, lungefisk og knivfisk) har ytre gjeller på larvestadiet, tilsvarende de duskete gjellene på rumpetroll. Disse gjellene vokser som utvekster fra de virkelige gjellebuene, og tilbakedannes hos de voksne dyrene.[7]
Et av de best kjente eksemplene på yngel er leptocephalus. Yngelen til fiskene i gruppen Elopomorpha (åler og ders slektninger) ser helt annerledes ut en de voksne individene. Den er avflatet og glassaktig og ble beskrevet som egne arter i slekten Leptocephalus. Yngelen til europeisk ål ble for eksempel kalt Leptocephalus brevirostris og yngelen til havål Leptocephalus morrisii. Selv om leptocephalus hadde vært kjent fra renessansen, var det først i 1898 man forsto at de var åleyngel, og ikke egne arter.[8] Også yngel av niøyer er vesensforskjellig fra de voksne og likner mest på en lansettfisk. Disse larvene ble gitt navnet Ammocœtes i 1812, men i 1856 ble det slått fast at de voksne dyrene var niøyer.[9] Yngel av flyndrer likner ikke de voksne, og svømmer «riktig vei» fram til de metamorfoserer og utvikler det asymmetriske hodet.[10]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
