Yell
From Wikipedia, the free encyclopedia
Yell (skotsk: Yell; norrønt: Jala) er en av de nordlige øyene i på Shetland i Skottland. Øya er Shetlands nest største etter Mainland, med en lengde på 27 kilometer og en bredde på 11 kilometer og et samlet areal på 212 km².[1][2] I folketellingen for 2011 hadde den en vanligvis bosatt befolkning på 966.[3] De største bosetningene er Burravoe, Mid Yell, Cullivoe, Gloup, Gutcher og Ulsta. Yell er den tredje mest folkerike i øygruppen (femtende av alle øyene i Skottland), etter Mainland og Whalsay.[1]
Yell | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Øygruppe | Shetland | ||
Areal | 212,11 km² | ||
Høyeste punkt | Hill of Arisdale (210 m) | ||
Administrasjon | |||
Land | Storbritannia | ||
Demografi | |||
Befolkning | 966 (2011) | ||
Posisjon | |||
Yell 60°37′22″N 1°06′00″V | |||
Øya har fergeforbindelser over Yell-sundet, fra Ulsta til Toft på Mainland, i sør og over Bluemull-sundet, fra Gutcher til Belmont på Unst, i nord.[4] Fergeforbindelsene er en del av veien A968, som knytter den nordlige delen av Shetland til Mainland. Fra Gutcher går det også ferge til Hamars Ness på Fetlar.
Øyas grunnfjell er i stor grad sammensatt av krystallinsk skifer med tekstur nord-sør, som ble løftet opp under den kaledonske fjellbyggeperioden.[5] Torv dekker to tredjedeler av øya til en gjennomsnittlig dybde på 1,5 meter.
Yell har vært bebodd siden neolittisk tid, det vil si yngre steinalder eller bondesteinalderen, og et titalls rundhus (broch) har blitt identifisert fra før den norrøne perioden. Norrønt eller norsk styre varte fra 900- til utpå 1300-tallet da skotsk overherredømme overtok.[1] Den moderne økonomien på øya er basert på småbruk, fiske, transport og turisme. Øya hevder å være «hovedstaden for oter på de britiske øyer» og har et mangfoldig fugleliv, inkludert hekkebestander av storjo og tyvjo.[6] Noen ganger dukker det også opp hvaler og delfiner opp utenfor kysten.[7]
Bemerkelsesverdige bygninger på øya er blant annet Old Haa of Brough fra 1600-tallet i Burravoe, et tidligere kjøpmannshus som nå er omgjort til museum og besøkssenter.[8] Det finnes mange folkeeventyr og moderne litterære referanser til øylivet på Yell.