Yang Shangkun
kinesisk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Yang Shangkun (kinesisk: 杨尚昆, pinyin: Yáng Shàngkūn, født 1907 i Tongnan fylke (da) i provinsen Sichuan i Kina, død 14. september 1998 i Beijing) var Folkerepublikken Kinas president fra 1988 til 1993 og stedfortredende formann for Folkerepublikkens sentrale militærkommisjon.
Yang Shangkun | |||
---|---|---|---|
Født | 5. juli 1907 Tongnan | ||
Død | 14. sep. 1998[1][2][3] (91 år) Beijing | ||
Beskjeftigelse | Politiker, revolusjonær | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Shanghaiuniversitetet Sun Yat-sen-universitetet i Moskva The Affiliated High School of Sichuan University | ||
Søsken | Yang Baibing Yang Angong | ||
Parti | Kinas kommunistparti | ||
Nasjonalitet | Kina | ||
Utmerkelser | People's Liberation Army Strategist | ||
Han tilhørte opprinnelig grupperingen som ble kalt de 28 bolsjeviker, og var en av de lengstlevende veteranene fra den lange marsjen. Fra 1956 til 1968 innehadde han flere førende funksjoner i Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti, men under kulturrevolusjonen ble han degradert.
I 1978 ble han rehabilitert og i 1982 gjort til medlem av Politbyrået. Yang tilhørte den såkalte første ledelsesgenerasjon. Som president spilte han en nøkkelrolle sammen med Deng Xiaoping ved den militære undertrykkelsen av de pro-demokratiske demonstrantene i juni 1989 på Den himmelske freds plass i Beijing. Hans fetter Yang Jianhua kommanderte den svært disiplinerte 27. armé som ble kalt inn fra provinsen Hebei for å slå ned demonstrasjonene.
Selv om han hadde sterk innflytelse over Folkets frigjøringshær ble han avsatt av Deng Xiaoping i 1992 fordi han hadde forsøkt å avsette Jiang Zemin som partisjef. Man vet at Yang og hans bror Yang Baibing hadde mange støttespillere og venner i hæren, og at Yangs fratreden ble fulgt av avsettelser av mer enn halvdelen av det ledende offisersskikt.
Yang Shangkun blir av de kinesiske kommunister regnet som en av de åtte eldste.