Wu (språk)

Wu (tradisjonell kinesisk: 吳, forenklet kinesisk: 吴, pinyin: Wú; eller wuyu 吳語 / 吴语, wúyǔ) er et språk tilhørende de kinesiske språk, som tales av ca. 80 millioner mennesker i området Wu rundt Shanghai, det sørlige Jiangsu og i Zhejiang i det østre Kina, og i en del av Anhui. Sammenlignet med «mandarin»-dialekten av han-kinesisk har wu-dialektene flere toner (shanghainesisk har for eksempel fem toner, dialektene i Shaoxing og Wenzhou åtte), egne dialektord og en iblant annen ordstilling.

Wu
Wu-dialektenes utbredningsområde.
Brukt i		Kina[1]
Region		Shanghai, det sørlige Jiangsu og i Zhejiang i det østre Kina, og i en del av Anhui
Antall brukere		80 millioner (2007)[2]
Lingvistisk klassifikasjon		Sino-tibetansk
Skriftsystem		Kinesiske tegn
Språkkoder
ISO 639-3		wuu

Kinesiske dialekter og språk

Wu (Wú Yu) skrevet med kinesiske tegn

Dialekter

Wu deles gjerne i seks hoveddialekter:

• Tàihú 太湖: Sør-Jiangsu og Nord-Zhejiang; dertil hører også blant annet shanghainesisk, suzhouhua, wuxihua, changzhouhua, hangzhouhua, ningbohua og shaoxinghua.
• Táizhōu 台州: I Zhejiang
• Dōng'ōu 东瓯: I Wenzhou (Zhejiang)
• Wùzhōu 婺州: I og rundt Jinhua (Zhejiang)
• Chùqú 处衢: I og rundt Lishui og Quzhou (Zhejiang)
• Xuānzhōu 宣州: I og rundt Xuancheng (Anhui)

Referanser

1. «ScriptSource - China». Besøkt 19. august 2023.
2. Mikael Parkvall, "Världens 100 största språk 2007" (The World's 100 Largest Languages in 2007), i Nationalencyklopedin

Litteratur

• Yuen Ren Chao [Zhào Yuánrèn 赵元任]: «Contrastive aspects of the Wu dialects», i: Language 43:1 (1967), s. 92-101.
• Jerry Norman: Chinese, Cambridge, 1988.
• Zhào Yuánrèn 赵元任: Xiàndài Wúyǔ de yánjiū 《现代吴语的研究》 (Studier av de moderne Wu-dialekter, 1928).
• Qián Nǎiróng 钱乃荣: Dāngdài Wúyǔ yánjiū 《当代吴语研究》 (Studier av Wu-dialektene i samtiden, 1992).