Wisłalagunen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Wisłalagunen (polsk: Zalew Wiślany eller Zatoka Fryska, russisk: Калининградский залив, tysk: Frisches Haff, litauisk: Aistmarės) er en ferskvannslagune i Østersjøen som er skilt fra Gdańskbukta av Wisłaneset. Den blir også kalt Wisłabukta.
Wisłalagunen | |||
---|---|---|---|
Land | Polen Russland Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
Land | Polen Russland | ||
Type | Lagune | ||
Areal | 834 km²[1] | ||
Lengde | 100 km | ||
Bredde | 9,7–18 km | ||
Dybde | 5 m (maks) 2,7 m (snitt) | ||
Tilløp | Nogat, Szkarpawa, Elbląg, Pasłęka, Pregolja | ||
Utløp | Baltijskstredet | ||
Del av | Østersjøen | ||
Wisłalagunen 54°28′35″N 19°46′04″Ø | |||
Til lagunen flyter Wisłas munningsarmer Nogat og Szkarpawa, samt flere andre elver. Den er knyttet til Gdańskbukta via Baltijskstredet.
Blant byene ved lagunen er Kaliningrad, Baltijsk og Primorsk i Kaliningrad oblast i Russland, samt Elbląg, Tolkmicko, Frombork og Krynica Morska i Polen. Den polske havnebyen Elbląg var tidligere en stor handelsby i lagunen, men med de nye grensene etter andre verdenskrig endret dette seg sterkt. Kaliningrad og Baltijsk er i dag de største byene ved lagunen.
Det har vært på tale å bygge en kanal fra lagunen til Østersjøen, som en del av et stort prosjekt med EU-støtte. Kanalen, som vil være 1 km lang, vil bidra til at Elblags betydning som havneby igjen vil øke. Dette vil også medføre at byen ikke lenger vil være avhengig av Russland, som fra tid til annen trekker tilbake retten for polske skip til å passere gjennom Baltijskstredet, som en form for press på polske styresmakter. Kanalprosjektet er beregnet å koste 80 millioner PLN. Det er imidlertid store økologiske hensyn som må ivaretas. For eksempel vil dyrene ved langs lagunen få forstyrret sine vandringsveier. I tillegg kan tilførsel av brakkvann fra Østersjøen føre til ubalanse i lagunens økosystem, som består av ferskvann.