amerikansk advokat og politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
William Langer (1886–1959) var en amerikansk politiker. Han var guvernør i Nord-Dakota, senere medlem av Senatet fra 1941 til sin død i 1959. Han tilhørte den radikale NPL-fraksjonen innen Det republikanske parti.
William Langer | |||
---|---|---|---|
Født | 30. sep. 1886[1][2] Casselton (Dakotaterritoriet) | ||
Død | 8. nov. 1959[1][2] (73 år) Washington D.C. | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat (1911–), aktor, statsadvokat (1914–1916), advokat (1916–) | ||
Utdannet ved | Columbia University (–1910)[3] University of North Dakota (–1906)[3] grunnskole (forekomst av: rural school, Casselton)[3] University of North Dakota School of Law | ||
Parti | North Dakota Republican Party Det republikanske parti Nonpartisan League | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Senator for Nord-Dakota | |||
3. januar 1941–8. november 1959 | |||
Forgjenger | Lynn Frazier | ||
Etterfølger | Norman Brunsdale | ||
Nord-Dakotas guvernør | |||
6. januar 1937–5. januar 1939 | |||
Viseguvernør | Thorstein H.H. Thoresen | ||
Forgjenger | Walter Welford | ||
Etterfølger | John Moses | ||
31. desember 1932–21. juni 1934 | |||
Viseguvernør | Ole H. Olson | ||
Forgjenger | George F. Shafer | ||
Etterfølger | Ole H. Olson | ||
Han vokste opp på en farm ved Casselton i Nord-Dakota. Familien var katolikker av tysk herkomst. Han utdannet seg til jurist ved University of North Dakota og studerte videre ved Columbia College i New York.[4]
Langer arbeidet først i et advokatfirma i Mandan, men det var som påtalejurist i Morton County at han skaffet seg et navn over hele Nord-Dakota. Han førte sak mot Northern Pacific Railway og andre store selskaper som skyldte skatt og mot illegal gambling og brennevinssalg.[4]
Fra 1917 til 1920 var han Nord-Dakotas generaladvokat (justisminister), valgt med støtte fra «prærieradikalerne» i Nonpartisan League (NPL), men Langer fikk et konfliktfylt forhold til NPL-ledelsen. I 1920 ble han nesten valgt til delstatens guvernør med støtte fra NPLs motstandere.[4]
Etter NPLs valgnederlag i 1928 og de økonomiske kriseårene som fulgte, tok Langer kontrollen over organisasjonen.[4][5]
I 1932 vant William Langer, denne gangen med støtte fra NPL og bøndenes organisasjoner, den republikanske guvernørnominasjonen og senere guvernørvalget. I 1933 erklærte han et moratorium på all gjeld og stanset alle tvangssalg av fast eiendom. Samme år holdt han tilbake alt korn fra Nord-Dakota fra markedet for å drive opp prisene til bøndene. Langer forhindret dermed mange konkurser i landbruket.[4][5]
I 1934 og 1935 ble Langer dratt inn i en serie rettssaker, anklaget for maktmisbruk og misbruk av den føderale krisehjelpen. Han mente seg utsatt for et politisk hevntokt, men måtte gå av som guvernør, og NPL ble splittet.[4][5]
I 1936 tapte han den republikanske guvernørnominasjonen, men stilte likevel med NPLs støtte. Han vant guvernørvalget med knapp margin. Han presset delstatsforsamlingen til å øke sosialutgiftene og innførte en korntrygd. Beskyldninger om korrupsjon og maktmisbruk hang ved Langer også i hans andre guvernørperiode.[4][5]
I 1940 slo Langer den sittende senatoren Lynn Frazier i republikanernes nominasjon. Flertallet i Senatets valgkomité mente at Langers forhistorie i Nord-Dakota var så tvilsom at han var uverdig til å sitte i Senatet. Etter en lang debatt i Senatet beholdt han likevel plassen med 52 mot 30 stemmer.[4]
Langer ble nominert og gjenvalgt uten reelle motkandidater ved valgene i 1946, 1952 og 1958. Den siste gangen var han for syk til å drive valgkamp, men vant overlegent likevel. Han forble republikaner da NPL slo seg sammen med demokratene i 1956.[4]
Langer ble en sterk talsmann for landbruksinteressene og for en progressiv arbeids- og sosialpolitikk. I utenrikspolitikken var han isolasjonist, og han holdt fast ved denne oppfatningen etter den andre verdenskrig. I 1945 var Langer og Henrik Shipstead de eneste senatorene som stemte imot å ratifisere FN-pakten, mens Hiram Johnson, som også hadde uttalt seg imot, ikke var til stede under avstemningen. Langer var også motstander av Atlanterhavspakten og Marshallhjelpen, og han ønsket nedrustningsavtaler med Sovjetunionen.[4]
Han var formann i Senatets justiskomité fra 1953 til 1954.[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.