tysk økonom From Wikipedia, the free encyclopedia
Wilhelm Röpke (født 10. oktober 1899 i Schwarmstedt i provinsen Hannover i Preussen i keiserdømmet Tyskland, død 12. februar 1966 i Genève i Sveits) var en av de viktigste åndelige fedre for den tyske sosiale markedsøkonomi. Inntil sent på 1950-tallet fungerte Wilhelm Röpke som rådgiver for den første tyske kansleren Konrad Adenauers regjering.
| Wilhelm Röpke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. okt. 1899[1][2][3][4] Schwarmstedt[5][6] | ||
| Død | 12. feb. 1966[1][2][3][4] (66 år) Genève[7][6] | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Philipps-Universität Marburg | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Cologny | ||
| Medlem av | Mont Pelerin Society (1947–1962) | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Röpke kom fra en liberal borgerlig legefamiliebakgrunn og ble tidlig vunnet for sosialismen. Men han kom på andre tanker da han leste Ludwig von Mises Nation, State, and Economy. Han studerte først juss og statsvitenskap, men gikk senere over til økonomi.
I 1922 ble han førsteamanuensis i Marburg og ble et par år senere utnevnt til professor i Jena. 24 år gammel var han landets yngste professor. Han hadde senere et gjesteprofessorat ved Rockefeller Foundation, en lærestol i Graz i 1928, hadde vanlige professorater i Marburg 1929-32, i Istanbul 1933-37 og i Genève 1937-1966, hvor han i noen år var kollega med Ludwig von Mises. I løpet av 1950-årene var Röpke rådgiver for Konrad Adenauers finansminister, Ludwig Erhard.
Röpke vendte i en artikkel, skrevet under et pseudonym, mot korporatismen til den konservativ-revolusjonære «Tat-gruppen» (rundt månedstidsskriftet Die Tat), og før parlamentsvalget i 1930 advarte han i en brosjyre om nasjonalsosialistene. En uke etter at Adolf Hitler kom til makten i 1933, i en tale til Wiens sosiologiske forening, la han frem sitt krasse syn på nasjonalsosialismen, som han beskrev som barbarisk og så på som]] en trussel mot menneskeånden, som nylig var blitt frigjort i det demokratiske samfunn men nå atter i fare. Dette førte til at han ble avskjediget fra stillingen. Det tvang ham til å gå i landflyktighet, først til Tyrkia, senere til Sveits.
På bakgrunn av Sharpeville-massakren i 1960 skrev Röpke et forsvar for apartheidregimet, der han kalte Sør-Afrika «en hvit bastion».[8]
I begynnelsen av sin karriere var Röpke en tydelig tilhenger av klassisk liberalisme, opplysningstidens rasjonalistiske idealer og determinisme. Under påvirkning av personlige erfaringer og påvirkning av Alexander Rüstov utviklet han seg i en konservativ retning.
Han anerkjente markedets bemerkelsesverdige evne til å koordinere aktivitetene til utallige mennesker, men stilte spørsmål ved ideen om at en harmoni av forskjellige menneskers interesser ville garantere et ordnet samfunn. Tvert imot har markedet, mente han, en tendens til å undergrave sosiale institusjoner som det trenger, som familien og rettsstaten. Konkurranse undergraver menneskelig solidaritet. Han mente også at markedet kan være friksjonsmessig og umenneskelig, og at selv dets effektivitet og overflod ikke er helt positive, i lys av de sosiale og åndelige konsekvensene de ofte har.
På denne bakgrunn understreket Röpke betydningen av rettigheter, sedvaner og sosiale normer og verdier for det samfunnsmessige og økonomiske liv. Han var ikke forberedt på å la markedet påvirke disse uhindret, men anerkjente statens og sentralbankens ansvar i denne forbindelse. Men den viktigste rolle spilte kulturen – individer bør fokusere på karakter, selvdisiplin, fellesskapsånd, måtehold og høy etikk hvis markedet skal fungere.
Ledestjerner i Röpkes økonomiske prinsipper var humanisme og småskalavirksomhet. Økonomisk politikk, sosial- og finanspolitikk hadde som oppgave å beskytte de svake – dog ikke gjennom en vidtrekkende velferdspolitikk – for å balansere interesser, opprettholde regler og begrense markedets makt. Han la vekt på fellesskap og medmenneskelighet som en motvekt til en ensidig individualisme, samtidig som han forble en sterk motstander av kollektivisme og scientisme.
Den moderne velferdsstaten hadde ingen venn i Röpke, fordi han så i formynderstaten en overhengende fare for feil kontroll over borgernes liv og misbruk av deres eiendom. Med henvisning til Tysklands erfaring under nasjonalsosialismen, advarte han om at statlig kontroll over økonomi og samfunn kunne gjøre folk servile. Derfor kan man ikke gi avkall på markedsøkonomien. Men han understreket at markedet kan ha mer enn én form, og at vi står fritt til å bestemme dette innenfor visse rammer som økonomisk vitenskap tilsier. Følgelig kalte han sin posisjon «den tredje vei» eller «sosial markedsøkonomi» fordi den kombinerer markedsøkonomi med tilgodeseelsen av offentlige goder.
Å bekjempe inflasjonen fikk en sterk posisjon i Röpkes økonomiske program. Han begrunnet dette på etisk grunnlag. Økt pengevolum betyr at den nye kapitalen introduseres i økonomien gjennom hendene på visse personer. Disse kan kjøpe varer til rådende pris, men etter hvert som pengene kommer i sirkulasjon stiger prisene og de nye kapitaleierne kan ikke dra samme nytte av dem. Inflasjon betyr altså, ifølge Röpke, lite mer enn legalisert tyveri og omfordeling av eiendom.
Röpke motsatte seg også europeisk politisk integrasjon, siden den ville være basert på sentralisering av makt. Dette ville ha en tendens til å føre til massedemokrati, der velgere med private interesser når et flertall oppnås henter eiendelene for seg selv. Desentralisering er, ifølge Röpke, mest gunstig for valget av kompetente ledere kjent for integritet.
Röpke er assosiert med den økonomiske skoleretning ordoliberalisme. I Civitas Humana beskriver han dette som «liberal konservatisme» og kontrasterer det mot den rendyrkede kapitalisme.
Ludwig Erhard ga en uforbeholden anerkjennelse til Röpke for den innflytelse han utøvde på ham.[9] Han uttalte at han sugde til seg innholdet i Röpkes bøker slik som ørkenen suger til seg livgivende vann.[10]
Röpke bidro til åpenheten til det europeiske høyre til markedsøkonomien. «Mer enn noen annen tenker i det tjuende århundre,»" skriver Zmirak, «skulle det være Röpke som bidro til å bygge en bro mellom talsmenn for det frie marked på den ene side, og kristne humanister og konservative på den andre.»[11] Han var også viktig for det Frank Meyer kalte fusjonisme, alliansen mellom libertarianere og tradisjonalister i USA.[12]
Röpke var et grunnleggende medlem av Mont Pelerin Society, som arbeider for en markedsøkonomi og et åpent samfunn og fra hvis rekker åtte nobelprisvinnere i økonomi sluttet seg til.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
