![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Peterson-Berger-portrait.jpg/640px-Peterson-Berger-portrait.jpg&w=640&q=50)
Wilhelm Peterson-Berger
svensk komponist / From Wikipedia, the free encyclopedia
Olof Wilhelm Peterson-Berger (født 27. februar 1867 i Ullånger i Ångermanland, død 3. desember 1942 i Östersund) var en svensk komponist og musikkskribent.
Wilhelm Peterson-Berger | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Olof Wilhelm Peterson-Berger 27. feb. 1867[1][2][3] ![]() Kramfors kommune | ||
Død | 3. des. 1942[1][2][3]![]() Östersund[4] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, musikkritiker ![]() | ||
Utdannet ved | Kungliga Musikhögskolan | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Frösö kirke | ||
Peterson-Berger er kanskje mest kjent for en rekke avholdte pianostykker i nasjonalromantisk stil (samlingen «Frösöblomster», med de ofte spilte «Vid Frösö kyrka» og «Sommarsång»). Han var framfor alt påvirket av Edvard Grieg og Richard Wagner. Han komponerte fem symfonier, blant annet «Sunnanfärd» (nr 2) og «Same Ätnam» (nr 3). Peterson-Bergers fiolinkonsert er sett på som det beste av orkesterverkene hans. Det har ofte vært sagt at han hadde sine mangler på dette området, men på den andre siden var han original og ukonvesjonell. Han var også operakomponist, mest kjent for Ran (1903) og Arnljot (1910), «den svenske nasjonaloperaen». Den sistnevnte blir ennå i dag framfør som taledrama med musikkinslag på Arnljotlägden nær Peterson-Bergers hjem Sommarhagen på Frösön i Jämtland. En kortere periode jobbet han som operaregissør. Han tonesatte mange dikt av nordiske forfattere, blant annet Erik Axel Karlfeldt (f.eks. «Aspåkerspolska»). Peterson-Berger var også en skarp og omstridt musikkritiker i Dagens Nyheter i årene 1896–1930.