Wijdefjorden
From Wikipedia, the free encyclopedia
Wijdefjorden (uttale: veidefjorden) er en 108 km lang fjord på nordsiden av Spitsbergen på Svalbard. Fjorden skjærer rett sørover inn i landet mellom Andrée Land i vest og Margaretas Land (Ny-Friesland) i øst.
Wijdefjorden er den lengste fjorden på Svalbard, lengre enn Isfjorden som skjærer inn i Spitsbergen fra vest. Fjordsidene er bratte, spesielt i vest hvor fjella reiser seg nesten loddrett 1000–1165 meter over havet. I øst er fjellene litt slakere, opp til 900 meter ytterst og 1636 moh innerst i fjorden. Aller høyest er Perriertoppen litt lenger øst med 1712 moh. Isbreen Åsgardfonna dekker hele fjellkjeden i øst.
Innerst i fjordbotnen faller Mittag-Lefflerbreen helt ned til fjorden fra det slake partiet helt i sør, i Dickson Land.
Sommeren 1939 utforsket en britisk-norsk-svensk ekspedisjon Dicksonfjordens, Billefjordens, Woodfjordens og Wijdefjordens devonske geologi og fossile fauna, anført av den svenske forskeren Erik A Stensiö, og med Anatol Heintz som leder for det norske forskningslaget.[1]