Wenche Selmer
norsk arkitekt (1920-1998) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Wenche Elisabeth Selmer, opprinnelig Reimers (født 23. mai 1920 i Paris, død 30. mai 1998 i Oslo) var en prisbelønt arkitekt, kjent for sine eneboliger og hytter av tre.[4]
Wenche Selmer | |||
---|---|---|---|
Født | 23. mai 1920[1]![]() Paris | ||
Død | 30. mai 1998[2]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt ![]() | ||
Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts Kunsthøgskolen i Oslo | ||
Ektefelle | Jens Selmer (1954–1995) (årsak: ektefelles død)[3] James Robert Collett (1941–1941) (årsak: ektefelles død)[3] | ||
Far | Herman Foss Reimers | ||
Søsken | Jan Herman Reimers | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Treprisen (1969) |
Etter eksamen fra bygningslinja ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1945 og diplomeksamen ved Statens Arkitektkurs 1946 jobbet hun for Arnstein Arneberg, Marcel Lods, Arne Pedersen og Reidar Lund, før hun i 1954 startet egen praksis og giftet seg med arkitekten Jens Selmer (1911-1995). Fra 1976 til 1987 var hun førsteamanuensis ved Arkitekthøgskolen og ledet fagområdet «Bygg 1», på linje med blant andre Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz. En biografi utkom i 2003.[5]
Å forme hus enkelt og naturlig i forhold til materialer, konstruksjoner, klima og omgivelser, har vært det grunnlag jeg har bygget på.
Wenche Selmer i Byggekunst, 1980
Hennes arbeider var inspirert av Knut Knutsen (1903-1969) og den finske Alvar Aalto (1898-1976). Hun fikk svært mange oppdrag fra private oppdragsgivere, og arkitekturen hennes kjennetegnes av slitesterke enkle røde hytter og brune hus med åpne romløsninger i norsk tre, der gangarealet var nær borte og kjøkkenet slått sammen med stua.[6][7] Mange av byggene ble oppført rundt Blindleia og i Oslo.