Welf II av Bayern
From Wikipedia, the free encyclopedia
Welf II av Bayern, (Welf den tykke, Welfhard), født 1072, død 24. sptember 1120, var hertug av Bayern fra 1101 til sin død. I Welf-slektens egen genealogi regnes han som Welf V.
Welf II av Bayern | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1072[1] | ||
Død | 24. sep. 1120 Kaufering | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Ektefelle | Matilde av Toscana (1089–) (kildekvalitet: cirka)[2] | ||
Far | Welf I[3] | ||
Mor | Judith av Flandern[3] | ||
Søsken | Heinrich IX. | ||
Barn | unknown daughter (?)[3] | ||
Nasjonalitet | Hertugdømmet Bayern | ||
Gravlagt | Baden-Württemberg | ||
Våpenskjold | |||
Welf var eldste sønn av hertug Welf I og hans kone Judith av Flandern[4], grevinne av Northumbria og datter av grev Baldwin IV av Flandern. I 1089 giftet han seg med Matilde av Toscana[4]. Hun var en mektig adelskvinne med sterke bånd til pave Gregor VII og denne forbindelsen styrket pavens side i den heftige investiturstriden (striden om retten til å utnevne biskoper) som preget forholdet mellom paven og keiseren. Under keiser Henrik IV’s felttog i Italia i 1090 kjempet Welf og Matilde mot keiseren.
Matilde av Toscana hadde i hemmelighet overført sine veldige eiendommer til kirken før giftermålet med Welf. Da han oppdaget dette i 1095 skilte han seg fra henne og han og hans far skiftet side i investiturstriden. Sannsynligvis fikk han da også løfte fra keiseren om støtte til å overta hertugdømmet i Bayern etter sin far.
Da faren, Welf I, døde i 1101 arvet Welf II hertugtittelen, og han fortsatte i allianse med keiseren. Han giftet seg ikke på nytt og døde barnløs i 1120. Welf ble gravlagt i klosteret i Weingarten.