stort hjortedyr From Wikipedia, the free encyclopedia
Wapiti (Cervus canadensis) er det nest største hjortedyret i verden. Den er typisk utbredt i eller nært skogsterreng i Nord-Amerika, Sibir og Sentral-Asia.
| Wapiti | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cervus canadensis Erxleben, 1777 | |||
| Synonymi | |||
| C. elaphus canadensis | |||
| Populærnavn | |||
| wapiti[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Hjortedyr | ||
| Slekt | Ekte hjorter (Cervus) | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[2] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Fremmedartslista:[3] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, skog og skognært fjellterreng | ||
| Utbredelse: | |||
 opprinnelig og nåværende utbredelse | |||
Det hersker fortsatt uenighet om wapiti er en underart av hjort (Cervus elaphus) eller om den er en selvstendig art. I IUCNs rødliste over truede arter regnes den som en underart.[4] V. Geist argumenterte i 1998 for at den er en selvstendig art.[5] Dette støttes i en studie med mtDNA fra 2001 (Randi m.fl.)[6] og en annen gjort i 2004.[7]
Wapiti minner om hjort, men blir betydelig større fysisk. Bukkene blir omkring 25 prosent tyngre (315 kg i snitt) enn hindene (225 kg i snitt). I Alaska er bukk på hele 590 kg registrert.[8]
Arten har brune flanker (eldre bukker er blekere brune); hodet, nakken og leggene er mørkere enn resten av kroppen. Akterspeilet er gulaktig til nærmest oransje. Bukkene har kraftigere man enn hindene.
Verdens naturvernunion har pr. februar 2018[2] denne inndelingen utbredelsen av arten:
1) Opprinnelig art i disse landene/områdene:
Bhutan, Canada, Kina, Kasakhstan, Kirgisistan, Mongolia, Russland, USA
2) Utdødd art i: Mexico
3) Innført art i: Italia
Det er beskrevet en rekke underarter eller varianter, men siden artsspørsmålet ikke er endelig avklart, er også disse uavklarte. Imidlertid indikerer nyere forskning at det, om wapiti skal regnes som en selvstendig art, trolig kun er snakk om tre eller fire underarter. Alle de nordamerikanske variantene (C. c. roosevelti, C. c. nannodes, C. c. manitobensis, C. c. nelsoni, C. c. canadensis (utdødd), C. c. merriami (utdødd)) kan trolig sammenfattes i en og samme underart (C. c. canadensis). Trolig kan også de to sibirske wapitiene (C. c. sibiricus og C. c. songaricus) inkluderes i den nordamerikanske. Mansjursk wapiti (C. c. xanthopygus) er distinkt fra sibirsk wapiti, men skiller seg svært lite fra alashan wapiti (C. c. alashanicus). Likeledes er det svært lite som skiller de kinesiske variantene MacNeills hjort (C. c. macneilli), Kansu hjort (C. c. kansuensis), og tibetansk hjort (C. c. wallichii) fra hverandre.[7] De kinesiske variantene blir av og til også betraktet som en egen art (Cervus wallichi), sammen med Kashmir hjort (C. c. hanglu).[9]
Wapiti er populære byttedyr for jegere i hele utbredelsesområdet. Noen steder drives det også regulært oppdrett for troféjaktformål, herunder også i private, avlukkede jaktparker.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
